seilsport

Baneseilas arrangeres med utlagte merker. Baner med kryss og lens er mest benyttet, mens det tidligere ofte ble benyttet triangelbaner (såkalte olympiske baner) eller på faste merker der sjømerker brukes som rundingsmerker.

I en konkurranse (regatta) inngår det vanligvis vanligvis flere seilaser. Matchracing er en konkurranseform mellom to båter etter utslagsmetoden, en duellseiling som gir rom for mange seiltaktiske disposisjoner. I OL 2016 var det ti olympiske klasser: RS:X kvinner og menn (seilbrett), laser menn, laser radial kvinner, finnjolle menn, 470 kvinner og menn, 49er menn, 49er FX kvinner (joller) og Nacra 17 (katamaran).

Såkalte internasjonale klasser er dessuten 5,5 m, H-båt, drake (OL-klasse 1948–72), optimistjolle, snipe og yngling.

Nasjonale klasser er killing, andunge, knarr, oselvar, IF-båt, express, grimstadjolle og kragerøterne. Seilbrett har vært i sterk vekst, se brettseiling.

Gjennom en måleregel tilordnes hver båt et måltall ved at ulike båtmål (lengde, bredde, seilføring, vekt og annet) settes inn i en mer eller mindre komplisert formel.

Måleregler kan anvendes som handikapregler for at små og store båter skal kunne konkurrere mot hverandre i hav- og turseilas. Anvendt tid korrigeres da med båtens måltall; jo lavere måltall, dess gunstigere respitt (fradrag i tid). Måleregler er også utgangspunkt for såkalte regelklasser uten respitt, hvor den enkelte klasses måltall ikke må overskrides.

De første internasjonale regelklasser, R-klassene, ble innført i 1906 med bestemte måltall fra 5 til 23 m, bl.a. 6 m, 8 m, 10 m og 12 m; revidert i 1919. Disse ble benyttet i OL til og med 1952 (6 m). Olympisk klasse 1952–68 var 5,5 m R, som måles etter en litt annen regel. I havseiling ble det lenge brukt ulike måleregler i Amerika og i Europa/Australia. Gjennom Offshore Racing Congress (ORC), stiftet i 1969, ble man enige om en ny felles IOR-regel (International Offshore Rule).

I Norden ble også den enklere Scandicap-regelen mye brukt. I 1985 kom det alternative målesystemet IMS (International Measurement System), i dag ORC-international.

En annen type handikapregel er LYS, basert på erfaringstall fra tidligere regattaresultater. LYS erstattet Scandicap i 1986.

Seilmerker er klassebetegnelser, ofte symboler, på seilet til regattabåter, i internasjonale båtklasser bærer seilet også nasjonskjennemerke.

Organisert regattaseiling oppstod i Nederland på 1600-tallet med såkalte jaghter, derav den engelske betegnelsen yacht. Disse var privateide kaper- og lystfartøyer som velstående nederlendere brukte på de hollandske vannveier. Kong Karl 2. av England, som en tid oppholdt seg i landflyktighet i Nederland, tok sporten med seg til England under gjeninnføringen av monarkiet i 1660.

Den første seilforeningen, The Water Club of Cork Harbour, ble stiftet i Irland i 1720, og ved slutten av 1700-tallet var det seks seilforeninger på De britiske øyer, med byen Cowes på Isle of Wight som sentrum. Den første nordiske seilforening, (Kungliga) Svenska Segel Sällskapet, ble stiftet i Stockholm i 1830. Det internasjonale seilforbundet, International Sailing Federation (ISAF), ble stiftet i London i 1907 som International Yacht Racing Union (IYRU). ISAF har cirka 120 medlemsland og organiserer 95 internasjonale båtklasser (2012).

Havseilas har sitt utspring i kappseilasene mellom store seilskip (klippere) som seilte mellom Kina og England med te («teklippere») og Australia og Europa med ull. Tradisjonene opprettholdes i vår tid blant annet med skoleskipsregattaer. Havseilas forbindes imidlertid i første rekke med lengre turer eller kappseilas på havet i fritidsbåter, en del av seilsporten som har hatt stadig økende oppslutning verden over etter den annen verdenskrig. Som sportsgren oppstod havseilas i USA.

Den mest berømte baneseilasen er konkurransene om America's Cup fra 1851, opprinnelig en havseilas. Som baneseilas er seilsport også OL-idrett fra 1900, med egne kvinneklasser fra 1988. I havseilas ble det første Transatlantic Race arrangert i 1866, fra New York til Cowes.

Seilasene om Admiral's Cup utenfor kysten av Sør-England er en annen stor internasjonal konkurranse. Volvo Ocean Race (tidl. Whitbread Round The World Race) går jorden rundt og er arrangert fra 1973 med start hvert fjerde år. I 1981 deltok Peder Lunde jr. med mannskap (åttendeplass med Berge Viking), i 1997 Knut Frostad med mannskap (Innovation Kværner), da for første gang i en klasse uten handikapregler (Whitbread 60). Det arrangeres også soloseilaser jorden rundt.

Den første norske båtforening ble stiftet i 1853, Revierhavnens Baadforening i Bjørvika i Oslo, hvor det også var seilbåter. I perioden 1860–1882 ble det dannet rene seilforeninger i Oslo, Tønsberg, Stavanger, Bergen, Arendal, Kragerø, Kristiansand, Fredrikstad og Moss. Bergens Seilforening (fra 1872, reetablert 1889) og Arendals Seilforening (fra 1878) er de eldste kontinuerlig eksisterende foreninger.

Kappseilas ble arrangert i Oslofjorden i 1850-årene og ble vanlig i neste tiår, opprinnelig med los- og bruksbåter. Et stort båtstevne i Stavanger i 1868 regnes som seilsportens offisielle start i Norge. Den første internasjonale regatta i Norge ble holdt i 1880, den første Hankø-regatta i 1882.

Norge har lange tradisjoner som seilsportnasjon og har i perioder hatt en verdensledende posisjon. Den første gullalder var rundt 1880, da norske Sinding- og Archer-båter var toneangivende, den andre kom 1920–1940 med R-klassene og konstruktøren Johan Ankers båter.

Kongelig Norsk Seilforening (KNS) ble stiftet i 1883 og virket som landsforening inntil Norges Seilforbund ble opprettet i 1970. KNS ble da lokalforening for Oslo. Seilforbundet har cirka 25 000 medlemmer i over 100 klubber. Det er tilsluttet Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité, Skandinavisk Seilforbund (stiftet i 1915), ISAF og ORC. Norsk seilsport er også organisert i 40 klasseklubber, og det blir arrangert norsk mesterskap i mange klasser. Seiling for funksjonshemmede drives blant annet i klassen 2.4 mR med nasjonale og internasjonale mesterskap og ofte i konkurranse med funksjonsfriske.

Den første norske havseilas, Skaw Race, ble arrangert i 1953 av KNS i samarbeid med søsterorganisasjonene i de øvrige nordiske land og britiske Royal Ocean Club, norsk startsted ved Hankø. I dag Skagen Race arrangert av Bærum Seilforening. Fra 1987 går Shetland Race fra Bergen til Lerwick på Shetlandsøyene og tilbake. Andre norske havseilaser har vært Viking Bank Race i Nordsjøen og Skagerrakseilasen. Den mest kjente turseilasen er Færderseilasen fra 1947.

• Norske olympiske mestere
• Norske verdensmestere
• Kongepokalvinnere

• Det internasjonale seilforbundets nettsider