Rockabilly er en hybrid av blues, hillbillyboogie, bluegrass og country som oppsto blant hvite utøvere fra sørstatene i USA tidlig på 50-tallet. Carl Perkins har definert det som «country music with a beat». Viktige forløpere var hillbillyboogie-innspillinger på slutten av 40-tallet og tidlig på 50-tallet som svingte noe voldsomt, og noen av dem kan kalles rock’n’roll.
rockabilly
Rockabilly-subkultur i Japan i 2009.
Sjangerens begynnelse
Den første tida var rockabillysoundet akustisk, med kassegitarer og en kontrabass (også kalt ståbass) der musikeren brukte den såkalte slap-teknikken på strengene. Twangy elgitar og et enkelt trommesett (ofte bare bestående av en skarptromme) ble vanlig først seinere. 1950-tallsartister som bruker piano, saksofon og elbass, spiller, ifølge et puristisk syn på sjangeren, rock’n’roll, ikke rockabilly.
Musikkformen ble utviklet i Sun Records’ studio i Memphis, der produsenten Sam Phillips brukte mye ekko på vokalen, som iblant ble framført med stamming og gutturale lyder som gulping og hikking. Tekstene handlet i hovedsak om jenter, biler og klær.
Elvis Presleys rockabilly-innspilling av den gamle blueslåta That’s All Right i 1954 er en av de mest innflytelsesrike hendelsene i rockens historie. Alle hans Sun-singler regnes som klassikere, men etter at han i 1956 gikk over til RCA Records, forlot han rockabillyen.
I 1956, et annet sted i Memphis, spilte Johnny Burnette og hans Rock’n’Roll Trio inn noe av den råeste og beste rockabillyen som er laget.
Carl Perkins’ Blue Suede Shoes er på sin side den eneste millionselgende rockabillyslageren.
Storhetstid og gjenopplivelse
Rockabillyens storhetstid på 1950-tallet var egentlig svært kort, 1954–1958, med 1956 som toppår. Rundt 1958 hadde de fleste rockabillyartistene enten blitt rock’n’roll-artister, countryartister eller de hadde gitt opp musikken. Elbassen tok over, og plateselskapene og rocken ble snillere og mer popaktig (også kalt teenbeat).
Etter Bill Haleys comeback i 1968 snakket man om en rock’n’roll-revival. Det oppsto et nettverk av klubber, spesielt i Storbritannia, hvor man dyrket 50-tallsrock. Nye artister startet opp i denne stilen, og mest kjent er nok Shakin’ Stevens.
Rundt 1980 var rockabillyen så populær hos britene at grupper som engelske Matchbox og amerikanske Stray Cats, anført av gitaristen Brian Setzer, fikk store hits. The Cramps blandet rockabilly med garasjerock, og deres musikalske miks av rockabilly, skrekkfilmeffekter og pønk fikk navnet psychobilly.
Rockabilly er fortsatt en livsstil for mange, og det visuelle har alltid vært viktig: traktorsko eller myggjagere på beina, fettsleik i håret, lisseslips, trange olabukser og svarte skinnjakker tilhører (den mannlige) fansens «uniform».
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.