Nålevende reptiler tilhører den større gruppen tetrapoder (firbeinte virveldyr). Tetrapodenes forfedre var fisker som utviklet tilpasninger til å bevege seg på land. De første tetrapodene var amfibier, med egg og yngel som måtte utvikles i vann.
I karbonperioden utviklet det seg dyr som kunne leve hele livet på land, fordi fosteret var beskyttet av hinner (amnion) som holdt på vannet inne i egget eller i morens kropp. Denne gruppen kalles amnioter, og omfatter dagens reptiler, fugler og pattedyr. De amniote dyrene splittet seg seinere i to: synapsider (pattedyr og deres forfedre) og diapsider, der reptilene hører til. Hodeskallen hos diapsier er kjennetegnet av to åpninger på hver side, mens den hos synapsider bare har en.
Hylonomus regnes ofte som det første reptilet, og levde for omtrent 315 millioner år siden. En annen tidlig gruppe er familien Captorhinidae.
I permtiden delte reptilene seg i to store grupper; archosaurer og deres forfedre, og lepidosaurer. Archosaurene omfatter blant annet dinosaurer, krokodiller og flyveøgler. Lepidosaurene omfatter skjellkrypdyrene (slanger, ormeøgler og øgler) og broøgler.
De første reptilene levde på land, men gjennom historien har flere grupper vendt tilbake til et liv i vann. Dette skjedde for første gang i permtiden, hos gruppen mesosaurer. For flere av de marine reptilene er slektskapet til andre grupper fortsatt uklart, for eksempel skilpadder, fiskeøgler og svaneøgler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.