Den første syntetiske fiberen Nylon kom i produksjon 1939 og ble utviklet og markedsført av det lendende firmaet innenfor kunstige fibre, DuPont Chemicals. Deres fibre har ofte en endelse på -on: Nylon, Orlon (akryl) og Rayon (viskose). Nylon fikk sitt gjennombrudd i form av syntetiske «silkestrømper» eller nylonstrømper. Dette produktet lages fortsatt i polyamid. Under andre verdenskrig ble polyamid brukt som «fallskjermsilke». Polypropylen, under navnet Nylon ble brukt til skjorter på midten av 1900-tallet. Fiberens evne til ikke å krølle ble markedsført med uttrykket «lettstelt». Nylonskjortene skulle ikke vaskes i maskin, men «skylles opp» og drypptørkes. I praksis viste skjortene seg lite lettstelte. Det tette stoffet gjorde stoffet klamt, og svette bidro til lukt og svetteflekker. Skjortene måtte derfor vaskes svært hyppig. I tillegg kom problemer med at hvitt polypropylen lett gulner. Skjortene ble derfor upopulære, og andre «strykefrie» varianter kom på markedet.
Fiberen har senere fått en bred anvendelse, innenfor alt fra tau, fiskeredskaper, presenninger, duker til oppblåsbare haller, transportbånd, via børster til gitarstrenger. I klær brukes polyamid som filament til strømper, undertøy, badetøy, sport- og fritidsklær, stoffer for vindtøy, regntøy, til forsterkninger i strikkede plagg og som bunn i tepper. Et vevet stoff av blandingen polyamid og bomull kalt bevernylon var mye brukt i klær til barn og arbeid, før de belagte stoffer tok over mye av dette markedet på slutten av 1900-tallet. Filamenttråden brukes også mye til sytråd til tross for at den svekkes av lys. Stapelfibre av polyamid brukes ofte i blandinger med naturfibre eller alene som floss i tepper, i fleece og andre tekstiler med løs binding. De aromatiske polyamidfibrene (aramid) er spesielt motstandsdyktige mot varme. De brukes derfor blant annet i beskyttelsesklær i industrien og for militærpersonell.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.