En gruppe akimel o'odham fra tidlig på 1900-tallet.

Akimel o'odham er en folkegruppe i Nord-Amerika, som hovedsakelig bor i Arizona og snakker o'odham-språk, en gren av den uto-aztekiske språkfamilien. Europeiske kolonister har kjent dem under betegnelsen pima siden 1600-tallet, men de kaller seg selv for akimel o'odham (elvefolket). Akimel o'odham er i dag fordelt i to reservater, Gila River Indian Community, med rundt 13 000 innbyggere, og Salt River Indian Pima–Maricopa Community, med rundt 9 000 innbyggere. Begge reservatene inkluderer et lite midretall piipaash-folk (også kalt maricopa).

Faktaboks

Etymologi
Fra o’odham, «elvefolket»
Også kjent som

pima

Opprinnelse

Sammen med nært beslektede grupper som tohono o'odham (ørkenfolket, også kalt papago) er akimel o'odham etterkommere av en eldre kultur som arkeologer kaller hohokam. Hohokam har sitt opphav i området rundt elven Gila for mer enn 2 000 år siden, da flere grupper vandret nordover fra det sentrale Mexico og slo seg sammen med folk som allerede hadde bodd i området i rundt 4 000 år.

Hohokam gjorde landskapet til sitt ved å forvandle store deler av ørkenlandskapet til frodige hager der de dyrket bomull, bønner, mais, meloner og tobakk. I tillegg drev de jakt, fiske, sanking og handel. De bodde i store handelssentra som rommet flere tusen innbyggere, og det antas at de til sammen telte mellom 50 000 og 60 000 medlemmer. Rundt midten av 1400-tallet ble flere av de urbane sentrene forlatt av ukjente grunner, og hohokam-folket oppløste seg i mindre grupper. Hohokam er tilknyttet de kjente Casa Grande-ruinene.

Økonomi og livsform

I likhet med hohokam drev akimel o'odham jordbruk langs Gila. Ved hjelp av komplekse irrigasjonsystemer ledet de vannet fra elven til hagene, der de dyrket store mengder bønner, mais, squash. De dyrket også bomull og tobakk. Noe av dette ble brukt i handel.

De bodde i landsbyer som pepret landskapet langs elven gjennom hele Gila-dalen. Selv om de stort sett var bofaste, hadde mange også et lite hus nærmere jordene som de bodde i når de trengte intensive arbeidsperioder. Hele landsbyer hadde felles ansvar for å holde irrigasjonssystemene ved like. Det var også vanlig med storstilte samarbeidsprosjekter for å bygge eller renovere hus.

Etter kontakten med kolonister fra 1600-tallet ble det også vanlig med enkelte husdyr, som sau og geit. I tillegg til småviltjakt ble disse viktige proteinkilder.

Akimel o'odham fortsatte sin spesielle jordbruksform helt fram til 1870-årene, da Gila ble demmet opp lenger nord. Fra slutten av 1800-tallet og fram til 1920-årene led mange av akutt sult og lengre perioder med hungersnød som følge av jordbrukets kollaps. I løpet av 1890-årene økte spedbarnsdødeligheten til rundt 50 prosent. De amerikanske myndighetene bidro etter hvert med å sende inn store mengder hermetisert og prosessert mat. I kjølvannet av tapte levekår og endrede dietter, ble sykdommer som diabetes og fedme et økende problem, og noe mange fremdeles sliter med. Alkoholisme var også et utbredt problem den første halvdelen av 1900-tallet.

I dag er det mange som jobber i byggebransjen. Gila-reservatet har også egen casinovirksomhet. Noe av vannet fra Gila-elven har også sluppet igjennom til urbefolkningen, noe som har sørget for at det lokale jordbruket har blitt delvis rehabilitert.

Kunsthåndverk

Historiske akimel o'odham var anerkjente kurvmakere. Denne kunsten har fått en oppblomstring i nyere tid. Både tradisjonelt og innovative former for kunsthåndverk har fått en økende kulturell betydning de siste tiårene. Dette kommer til uttrykk gjennom regionale handels- og kulturmesser. Kunsthåndverk har også fått økende betydning i den lokale pengeøkonomien.

Religion

Tradisjonelt var akimel o'odham animister, men lite er kjent om den åndeverdenen de forholdt seg til. Fra 1600-tallet var det mange som omvendte seg til katolisismen.

Kolonihistorie

Det første møte mellom akimel o'odham og europeiske nybyggere skjedde fra slutten av 1500-tallet da spanske misjonærer ankom området. Til tross for enkelte motstandsbevegelser fra akimel o'odham forble tiden under spansk innflytelse relativ fredfull i over 200 år.

I kjølvannet av den mexicansk-amerikanske krigen kom dagens Arizona under amerikansk kontroll, noe som ble skjebnesvangert for akimel o'odham. Det antas at så mange som 60 000 nybyggere reiste igjennom området mellom 1849 og 1851 i forbindelse med gullfeberen i California. Mange av disse slo seg ned, inkludert det flyktende piipaash-folket. Det var også rundt denne perioden at nye arter som hvete ble introdusert i det lokale landbruket.

I løpet av 1870- og 1880-tallet ble akimel o'odham og piipaash tvangsflyttet til reservater, der de fleste fremdeles bor.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg