Parallelt med ensyklopedismens, polyteknikalismens og progressivismens forsøk på å utfordre essensialismens hegemoni som utdanningsmodell, er det også blitt gjort ulike forsøk på å etablere pedagogikk som en egen vitenskapelig disiplin. Ambisjonen har vært å finne fellestrekk ved undervisningens begrunnelse, innhold, metode og organisering som kunne gjøre det mulig å definere pedagogikk som disiplin. Disse bestrebelsene har man særlig funnet tilløp til i Tyskland, USA og Skandinavia. I land som Frankrike og Storbritannia har ambisjonen om pedagogikk som en egen vitenskap på det nærmeste vært fremmed. Bestrebelsene må sees som en hypotetisk mulighet for å konstruere en vitenskapelig disiplin rundt sammenhengen mellom følgende kategorier: 1) den logiske sammenheng mellom en bestemt utdannings hensikt, innhold, læringsform og evalueringsmetode, 2) utdanningsorganisasjonen (materielle og menneskelige ressurser, herunder egenarten ved elever, lærere og ledelse), og 3) de sosiale og kulturelle omgivelser som organisasjonen (for eksempel en skole) er plassert i. Pedagogikk som disiplin vil med nødvendighet måtte trekke på grunndisiplinene innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, i likhet med hva den medisinske vitenskap gjør i forhold til en rekke naturvitenskapelige grunndisipliner.
Det er blitt med noen forsøk på å skape pedagogikk til en egen vitenskapelig disiplin. Av de fleste pedagogiske forskere betraktes pedagogikk som et praksisområde som kan studeres ut fra en rekke etablerte disipliner. Pedagogikk som akademisk fag er blitt stående som en samling ikke-integrerte disipliner. Undervisningsteorien (didaktikk) kunne ut fra sin egenart ha maktet integreringen av kunnskaper fra andre disipliner og fag til en egen pedagogisk vitenskap. Undervisningsteorien er imidlertid forblitt et fagområde ved siden av pedagogisk filosofi, pedagogisk historie, pedagogisk sosiologi, pedagogisk psykologi, komparativ/internasjonal pedagogikk og generell forskningsmetode.
I stadig sterkere grad rettes igjen oppmerksomheten mot de tradisjonelle fagene, i arven fra «septem artes liberales» og essensialismen. Utviklingen av undervisningsteori med basis i de eksisterende fagene synes å ha utdanningspolitisk større gjenklang enn en undervisningsteori hvor individ, samfunn og kultur danner hovedpremissene for utforming av læreplaner. Et omfattende nytt pedagogisk fagområde er spesialpedagogikk. Oppfatningen av pedagogikk preges i dag også av forskning og opplæring for ulike praktiske funksjoner hvor organisert læring inngår, som for eksempel organisasjon og ledelse, evaluering, veiledning, rådgivning, voksenopplæring, familiepedagogikk, mediepedagogikk og flerkulturell pedagogikk. Betegnelsen pedagogikk benyttes videre i forbindelse med en lang rekke andre fagområders opplegg for utdanning i eget fag eller yrke, for eksempel musikkpedagogikk og museumspedagogikk.
Ved slutten av 1900-tallet synes selve pedagogikkbegrepet som fagbetegnelse å stå svakere i flere land enn tidligere. Begrepet utdanning brukes oftere. Da det i 1995 ble opprettet et eget fakultet for det pedagogiske fagområdet ved Universitetet i Oslo, ble navnet Det utdanningsvitenskapelige fakultet valgt. Begrepet utdanning oppfattes som å stå for en bredere oppfatning av det pedagogiske praksis- og forskningsområdet. Det trekker heller ikke oppmerksomheten ensidig mot lærer/elev-forholdet i klasserommet, men inkluderer organisasjons- og samfunnsnivå. Utdanning samsvarer også bedre med det engelske begrepet education, mens pedagogikk på engelsk oftest blir oversatt med pedagogy, det vil si undervisningsmetode.
Ved år 2000 preges pedagogikken tydelig av internasjonalisering og globalisering. Det merkes et økende press i mange land for å harmonisere utdanningstilbud og fagterminologi med utgangspunkt i engelsk-amerikanske modeller og termer. Komparativ/internasjonal pedagogikk får derved økt betydning. I den raskt økende internasjonale mobiliteten av studenter, arbeidskraft generelt og forskere virker harmoniseringen uunngåelig. For eksempel blir høyere utdanning i stadig flere land nå organisert over den engelsk-amerikanske lesten med bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad, basert på obligatorisk undervisning. Innenfor komparativ/internasjonal pedagogikk har et nytt tyngdepunkt utviklet seg: utdanningspolitikk, ledelse og administrasjon, herunder utdanningsøkonomi og evaluering. Innenfor det internasjonale perspektivet finnes også spesielle kurs og forskning knyttet til aktuelle problemfelter, for eksempel kjønn, etnisitet og miljø. Den informasjons- og kommunikasjonsteknologiske eksplosjonen er både en vesentlig forutsetning for globaliseringen av utdanning og selv et viktig område for pedagogisk forskning og utdanning.
Kommentarer (7)
skrev Ingerid Straume
svarte Joar Aasen
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Ingerid Straume
svarte Kjell-Olav Hovde
skrev Ingerid Straume
skrev Svein Sjøberg
Denne artikkelen trenger nok en revisjon og oppdatering, samt referanser til sentral litteratur.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.