pastell

Pastellkritt/pastellstift. Pastellkrittet er tørt og nesten kornete og lar seg lett gni ut.
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Jonas og Thomasine Lie, pastell på papir, 72x108,5 cm., utført av Christian Meyer Ross 1892.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: CC BY 4.0

Pastell er fargestift som består av finmalt pigment og mineralsk fyllstoff (kaolin, gips, leire), pluss et bindemiddel (vanligvis gummi arabicum). En pastellstift inneholder nærmest ikke fettstoff og fargen er derfor helt tørr. Mengden bindemiddel er begrenset slik at stiften er bløt og så vidt holdes sammen. Fabrikkproduserte pastellstifter er gjerne levert med et papiromslag.

Faktaboks

Uttale
pastˈell
Etymologi
via fransk pastel, fra italiensk pastello ‘fargestift’, diminutiv av pasta ‘deig’
Også kjent som

pastellstift, pastellkritt, fargekritt

Påføringsteknikken er tegning, med pastellstiftene godt hjulpet av fingrene eller en klut til å gni fargene utover.

Pastellfarger blir i dag forbundet med lette, milde og lyse fargenyanser.

Kjennetegn og bruk

Gustavius Hamilton, pastell på papir som er overført til lerret, 56,5x42,9 cm., utført av Rosalba Carriera 1730-1731. Rosalba Carriera var ledende i utviklingen av sosietetsportretter i pastell. Hun benyttet lyse pastellfarger, rosa, lyseblått og hvitt. I dette portrettet er Hamilton utstyrt med hatt med maske og slør, en slags kostyme som gjorde det mulig å ferdes anonymt rundt i gatene under karnevalet i Venezia.
Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: CC0 1.0 Universal

Pastellstifter finnes i et bredt utvalg av fargenyanser. En pastellstift er et tørt tegneredskap som er typisk for tegning. Men enkelte kunstnere tilsetter vann og bruker pensel for å bearbeide fargene på papiret som i en lavering. I en pastell kan lagene med farge bearbeides og gnis ut med klut eller annet redskap.

Pastellstifter åpner muligheter for komplekse, matte og silkeaktige virkninger. En ulempe kan være at pastellstifter er sprø og går lett i oppløsning.

Pastell blir som regel påført papir, ofte med ru overflate. Også lerret eller plate av tre eller papp kan benyttes.

Konservering

For at pigmentkornene i en pastell ikke skal løsne fra underlaget, kan den bli sprayet med fiksativ.

Historikk

Blomsterbukett, pastell på papir, 80,3x64,1 cm., utført av Odilon Redon cirka 1900-1905.
Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: CC0 1.0 Universal

Produksjon av pastellstifter er kjent siden 1400-tallet. Pastellstifter ble benyttet på 1500-tallet av italienske kunstnere. Det gjelder blant andre Jacopo Bassano og Federico Barocci.

Den italienske kunstneren Rosalba Carriera spesialiserte seg på portretter i pastell av personer med høy sosial status som besøkte Venezia som turister. Carriera var meget interessert i de tekniske sidene ved bruk av pastell. Hun bidro til å gjøre denne kunstformen utbredt og akseptert.

Maurice Quentin de La Tour og Jean-Étienne Liotard tok lærdom av pastellene til Rosalba Carriera.

Pastell på 1800-tallet

Edgar Degas og Odilon Redon eksperimenterte med pastellfarger. De tilsatte vann og bearbeidet overflaten med pensel.

Andre franske kunstnere i annen halvdel av 1800-tallet som anvendte pastell er Pierre-Auguste Renoir, Henri de Toulouse-Lautrec og Édouard Vuillard.

Norske kunstnere

Vinter, pastell på lerret, 42,5x62,5 cm., utført av Frits Thaulow 1886.
Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: CC BY 4.0

I annen halvdel av 1800-tallet tok flere norske kunstnere opp pastell som kunstform.

Christian Meyer Ross spesialiserte seg i pastell. Etter opphold i München og Paris flyttet Meyer Ross til Roma i 1879, hvor han bodde livet ut til 1904. I Roma mottok han mange oppdrag på portretter i pastell.

Asta Nørregaard er også kjent for sine portretter i pastell. Mellom 1890 og 1905 utførte hun omkring 70 portretter i pastell.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Burns, Thea (2007). The Invention of Pastel Painting. London: Archetype
  • Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Teknikker og materialer i bildende kunst

Erik Mørstad
Universitetet i Oslo