partenogenese

Partenogenese, populært kalt jomfrufødsel, er en formeringsmåte der et nytt individ utvikles fra en ubefruktet hunnlig kjønnscelle (eggcelle), en form for ukjønnet formering. Det nye individet får vanligvis arvelig utrustning identisk med foreldreindividets.

Hvis reduksjonsdeling er uteblitt, får vi diploid partenogenese. Har derimot reduksjonsdeling ført til at eggcellen er blitt haploid, får vi haploid partenogenese. Partenogenese forekommer regelmessig i livssyklusen hos en del planter og dyr, enten alene eller skiftevis med kjønnet formering (heterogoni). Hos apomiktiske planter som marikåpe og løvetann fører partenogenese til nye individer med diploid kromosomtall.

Haploid partenogenese forekommer hos hjuldyr (som har en del arter der hanner er ukjente) og hos enkelte leddyr, for eksempel årevinger (bier, veps, maur) samt noen midd og skjoldlus. Ubefruktede egg hos honningbien utvikles til hanner, befruktede egg blir til arbeidsbier eller dronning avhengig av ernæring. Hos årevingene fører haploid partenogenese til at en hunn er nærmere beslektet med sin søster enn med eventuelle døtre. Derfor er arbeiderne hos maur og bier faktisk tjent med at de selv er sterile og heller hjelper sin mor med å frembringe flere søstre. Dette fremmer naturlig nok samarbeid, og dermed fremveksten av sosiale samfunn vi finner hos bier og maur (se sosiale insekter).

Bladlushunnene formerer seg vår og sommer ved diploid partenogenese. Om høsten opptrer både hanner og hunner. De befruktede eggene overvintrer og utvikles neste vår til partenogenetiske hunner.