Paragraf er stedet i en lov eller forskrift der en enkeltbestemmelse finnes. Symbolet for paragraf er §.
Faktaboks
- Uttale
- paragrˈaf
- Etymologi
-
av para- og -graf
Paragraf er stedet i en lov eller forskrift der en enkeltbestemmelse finnes. Symbolet for paragraf er §.
av para- og -graf
Alle norske lover fra og med Grunnloven av 17. mai 1814 er inndelt i paragrafer.
Hver paragraf er merket med tegnet § og et tall. Paragraftegnet § er egentlig to S'er som er samskrevet, og står for latin signum sectionis, «avsnittstegn».
Systemet med å dele opp lovtekster i paragrafer ble innført av glossatorene under deres studier av romerretten på 1100- og 1200-tallet.
Lovparagrafer kan være inndelt i avsnitt, ofte kalt ledd. Disse kan være i flere nivåer, og disse leddene kan være merket med bokstaver eller tall.
En sjelden gang kan også kontrakter bruke paragrafformen istedenfor nummer, kulepunkt eller lignende for å få formulert rettighetene og pliktene som kontraktspartene er blitt enige om.
Noe oftere forekommer det at selskaps- og foreningsvedtekter gjør bruk av paragrafformen for å tydeliggjøre de ulike sidene av selskapets eller foreningens stiftelse, forpliktelser, status, opphør og liknende.
I internasjonale overenskomster eller regelverk, som i FN-konvensjoner og i EUs regelverk, brukes betegnelsen artikkel istedenfor paragraf for samme funksjon, nemlig å få inndelt regelverket i systematisk avsnitt.
Når det skal vises til en paragraf gjøres det ved å skrive paragraftegnet § og deretter det nummeret som den aktuell bestemmelsen har. For eksempel: avtaleloven § 36. Dersom det skal vises til flere paragrafer, kan det gjøres ved å sette to paragraftegn etter hverandre. For eksempel: avtaleloven §§ 32, 33 og 36.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.