Bufo bufo

Bufo bufo, nordpadde. Foto fra: Hanstholm Vildtreservat

Padder er en samlebetegnelse på flere familier i ordenen haleløse amfibier.

De har som regel vortet, ru hud som er rik på giftige kjertler, bred kropp og korte bakbein. Padder hopper ikke like godt som froskene. Størrelsen er fra om lag 1,5 centimeter til over 24 centimeter. Padder legger egg i form av lange slimsnorer i vann, og eggene utvikler seg til rumpetroll.

Padder finnes i Eurasia, Amerika og Afrika, de fleste lever i varmere land. De mest kjente paddene tilhører slekten Bufo. I Norge finnes bare én art, nordpadde, Bufo bufo, tidligere kalt vanlig padde. I våre naboland finnes strandpadde, Epidalea calamita, og grønnflekket padde, Bufotes viridis.

I folketro

I gamle dager ble paddene mange steder ansett for onde dyr, og folk trodde de var farlige. Noen hevdet at padder og orm var søskenbarn. Mange steder var det vanlig å «gifte padda». Man la den på et vippebrett og slo den høyt opp i luften. Men samtidig het det at padder hevnet seg om man «giftet» dem eller gjorde dem noe vondt.

I Iran symboliserte padden misunnelse og grådighet, men også fruktbarhet, mens den i Mexico stod som symbol på jorden og som representant for den hellige, innsiktsbringende soppen. I Kina symboliserte den yin-prinsippet (måne), og dessuten rikdom og et langt liv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg