Jak
Jak i Mongolia.

Muflon (Ovis musimon).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Oksefamilien er en familie i ordenen partåede klovdyr. Oksefamilien kalles også kvegfamilien og slirehorndyrfamilien.

Faktaboks

Beskrevet av
Samuel Frederick Gray, 1821

Oksefamilien er den største og mest utbredte familien i ordenen av partåede klovdyr. Omfatter om lag 140 nålevende arter, spredt over hele Jorden, deriblant kveg, sauer, geiter og antiloper (se også oksedyr).

Familien hører til de ekte drøvtyggerne, underordenen Ruminantia, og har en firedelt mage, inkludert vomma. Som hos de fleste andre drøvtyggere har artene i denne familien et par horn. Hornet består av en benkjerne som er en fast del av kraniet, dekket av en hornslire som er dannet av huden. Hornet felles ikke som geviret hos hjortedyrene.

Av norske arter finnes moskusfe, storfe, geit og sau.

Mytologi

Okser omtales i mange religiøse skrifter, især orientalske, som symbol på styrke og fruktbarhet, og oksehorn som gudenes hodepynt; enkelte guder blir fremstilt med oksehode (egypternes Serapis, syrernes Baal).

I Egypt ble enkelte okser dyrket som hellige. Apis var således inkarnasjonen av guden Osiris, men alminnelige okser var ikke hellige.

I jødisk symbolikk treffes oksen som sinnbilde på guddommens styrke, forent med løve, ørn og menneske (engel) til kjerub. Det er vel assyrisk-babylonske skulpturer som ligger til grunn for denne symbolikken, som senere ble ført over i den kristne religion. Her ble oksen særlig brukt som evangelistsymbol for Markus.

Uttrykket «hellig ku» stammer fra India, der oksedyr er forbundet med gudene Shiva og Krishna i hinduismen.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Chordata ryggstrengdyr
Underrekke Vertebrata ryggradsdyr, virveldyr
Klasse Mammalia spendyr, sogdyr, pattedyr
Overorden Laurasiatheria
Orden Artiodactyla partåa, partåete, klauvdyr, partåete hovdyr, partåa hovdyr, klovdyr
Familie Bovidae oksefamilien, slirehornfamilien, kvegfamilien

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
48120
GBIF-ID
9614

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg