nyrer

Virveldyrenes nyrer oppstår i fosterlivet fra mesodermen som dobbeltsidige, langstrakte, segmenterte organer, der de deler som er fremst i dyret, anlegges først. Man taler om fornyre (pronephros), mellomnyre (mesonephros) og baknyre (metanephros), uten at det alltid er mulig å trekke grenser mellom dem. De tre nyrene, som hos høyere virveldyr avløser hverandre i løpet av individets utvikling, kan betraktes som forskjellige deler eller generasjoner av samme organ.

Fornyren er funksjonell bare hos noen få voksne rundmunner og fisk (f.eks. stør) og regnes som et primitivt bygningstrekk, men tjener vanligvis som provisorisk nyre hos fiske- og amfibielarver. Hos disse tilbakedannes fornyren og erstattes av mellomnyren. Fosteret hos krypdyr, fugler og pattedyr (og menneske) anlegger først en forkrøplet og funksjonsløs fornyre, deretter en mellomnyre som fungerer tidlig i fosterlivet. Senere oppstår baknyren bakerst i nyreanlegget og utvikles til den blivende nyren.

Alle de tre nyrene er oppbygd av funksjonelle enheter, nefroner. En nefron består av en fin buktet urinkanal som begynner ved et lite nøste av blodårer hvor preurinen (forurin) skilles ut fra blodet. På vei gjennom urinkanalen gjenopptas viktige komponenter av preurinen i blodet, og sluttproduktet, urin, tømmes ut av kroppen via kloakken eller gjennom en egen urinåpning.

• Hos mennesket

• Hartmann, Anders m.fl.: Nyremedisin : en praktisk veileder, 2. utg., 2008, isbn 978-82-05-38486-6