Nikkelmetall fremstilles ved forskjellige metoder. Sulfidiske malmer anrikes først med mekaniske metoder og blir deretter delvis røstet for å fjerne en del av svovelet. Jernet skilles fra som et silikatslagg, og til slutt fås en såkalt «matte» som inneholder 40–50 prosent nikkel, 20–35 prosent kobber, og noe kobolt og jern – alle hovedsakelig som sulfider – samt sølv og andre edelmetaller.
Matten opparbeides på forskjellig vis. Ved Glencore Nikkelverk AS i Kristiansand er utgangspunktet en råmatte som importeres fra Canada. Nikkel, kobolt, jern og mindre mengder av noen andre metaller utlutes med klorgass til en nikkelkloridløsning. Kobber, svovel og edelmetallene forblir uløst og filtreres fra. De andre metallene skilles fra kloridløsningen gjennom nye rensetrinn, og sluttproduktet er en ren nikkelkloridløsning. Nikkel fremstilles deretter ved elektrolyse, og klorgassen som også dannes, returneres og brukes om igjen for utluting av ny matte.
I mondprosessen fra 1889 blir matten røstet, kobberoksidet fjernes ved utluting med svovelsyre, og den nikkelholdige resten blir deretter redusert med hydrogen eller vanngass. Metallpulveret som dannes blir videre raffinert ved å varme det opp i en strøm av karbonmonoksid ved 60–80 °C. Derved dannes flyktig tetrakarbonylnikkel etter denne reaksjonsligningen:
Ni + 4CO → Ni(CO)4
Ved oppvarming til 180 °C spaltes karbonylet til nikkelmetall og karbonmonoksid, som resirkuleres og brukes på nytt. Ingen andre metaller danner/spalter karbonyler under samme betingelser, og prosessen gir et svært rent metall, 99,9–99,99 prosent.
Garnieritt, som også spiller en viktig rolle i nikkelproduksjon, blir opparbeidet med gips, koks og andre slaggdannende stoffer til en oksidisk matte for viderebehandling. Våtveismetoder, der nikkel felles fra løsninger i vann ved reduksjon med hydrogen ved høye trykk og temperaturer, blir også brukt i nikkelfremstilling.
I siste halvdel av 1800-tallet ble nikkel produsert i betydelige mengder i Norge. Det første nikkelverket var Espedalen nikkelverk, som kom i drift i 1848, og i følgende år ble flere andre anlagt. Produksjonen avtok i og med oppdagelsen av store nikkelforekomster blant annet i Canada og Ny-Caledonia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.