Kvener
Kvener er en nasjonal minoritet i Norge. Bildet viser kvener i Kiruna i Tornedalen i Sverige, tidlig på 1900-tallet.
Kvener
Av .
Sigøynere

Rom, eller sigøynere, er en nasjonal minoritet i Norge. Her fra en vielse i en sigøynerleir i Vingnes i Lillehammer i 1955.

Sigøynere
Av /NTB scanpix.

Jøder, romani (tatere), rom (sigøynere), kvener (norskfinner) og skogfinner har siden 1998 hatt status som nasjonale minoriteter i Norge. Dette kom som en konsekvens av at Norge dette året ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter av 1995. Utgangspunktet for Europarådets vedtak var en historisk bevissthet om at minoriteter ofte har vært diskriminert og forfulgt, og et ønske om å styrke menneskerettighetsarbeidet overfor disse gruppene.

Dette var den første konvensjonen som sikret minoriteter rettigheter som en gruppe, og er fulgt av oppfølgings- og overvåkningsmekanismer fra Europarådet og OSSE.

Definisjon

Europarådets rammekonvensjon har ingen klar definisjon av hvilke grupper som faller inn under betegnelsen nasjonal minoritet. I Norge ble lang historisk tilknytning avgjørende for hvem som skulle regnes med. I dette lå det en anerkjennelse av at disse gruppene historisk har bidratt til å forme den norske kulturarven, til tross for at de har blitt utsatt for marginalisering og assimilering.

Sametinget har uttalt at samer ikke ønsket å ha status som nasjonal minoritet, da de allerede hadde status som urfolk.

Forpliktelser

Norge har forpliktet seg til å garantere en likhet for loven for individer som tilhører en nasjonal minoritet, til å fremme full likestilling mellom minoritetene og majoritetssamfunnet og til et absolutt forbud mot diskriminering basert på tilhørighet til en nasjonal minoritet.

Videre har de norske myndighetene forpliktet seg til å arbeide for at de ulike nasjonale minoritetene kan bevare sin tradisjon, religion, kultur og sitt språk på en slik måte at det fremmer toleranse, respekt og dialog. Dette blir blant annet gjort via statlige tilskudd til kulturvernsarbeid.

Konsekvenser

Relatert til konvensjonens overordnede hensikt er norsk tilslutning til minoritetsspråkpakten fra 1998. Her blir det slått fast at et vern om historiske minoritetsspråk i Europa bidrar til en opprettholdelse og utvikling av minoritetenes kultur og tradisjoner. Dette har blant annet konsekvenser for språkopplæringen i barnehage og grunnskolen. I Norge er kvensk, romanes og romani definert som nasjonale minoritetsspråk, mens samisk i Norge har status som offisielt språk og likestilt med norsk i det samiske språkforvaltningsområdet.

De nasjonale minoritetene mottar også bevilgninger fra staten for å opprettholde et kulturelt arbeid, og både interesseorganisasjoner og prosjekter har fått støtte. I de siste årene har blant annet språkopplæring vært en sentral post.

De norske myndighetene er forpliktet til å rapportere til Europarådet om tiltak de har truffet for å gjennomføre konvensjonens prinsipper. Det er også blitt opprettet et kontaktforum mellom myndighetene og de nasjonale minoritetene.

Den nye språkloven

1. januar 2022 trådte den nye språkloven i kraft. Formålet med lovforslaget er å styrke norsk språk på alle samfunnsområder og samtidig være «et formalisert uttrykk for det mangfoldet av språk som Norge har ansvar for». Lovforslaget slår fast at samisk er et urfolksspråk i Norge, og at samisk og norsk er likeverdige språk i det samiske språkforvaltningsområdet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Innstilling S. nr 145 (2000-2001) – Innstilling fra kommunalkomiteen om Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Kommunalkomiteen. Fulltekst
  • Brandal, Nik, Cora Alexa Døving og Ingvill Thorson Plesner (red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 1916, Cappelen Damm Akademisk 2016.
  • Lund, Anne Bonnevie og Bente Bolme Moen (red.), Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir akademisk forlag 2010.
  • Svendsen, Bente: Flerspråklighet til begeistring og besvær, Gyldendal 2021
  • St.prp.nr. 80 (1997-98) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Utenriksdepartementet. Fulltekst
  • Stortingsmelding nr 15 (2000-2001). Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statlig politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Kommunal- og regionaldepartementet. Fulltekst
  • Lov om språk (språklova) av 1.1.2022

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg