motorvognforsikring

Motorvognforsikring er en fellesbetegnelse for de forsikringene som er knyttet til biler, motorsykler og andre motordrevne kjøretøyer som ikke går på skinner.

Motorvognforsikring er den største enkeltbransjen i norsk skadeforsikring. I 1939 var den samlede premien for direkte norsk forretning 14 millioner kroner, i 1967 400 millioner kroner og i 1996 7,3 milliarder kroner.

Motorvognforsikring omfatter to hovedgrupper:

1. Trafikkforsikring, som dekker ansvaret etter bilansvarsloven av 3. februar 1961. Alle eiere av motorvogner plikter å tegne trafikkforsikring, som gir skadelidte rett til erstatning direkte fra forsikringsselskapet for den skaden motorvognen har voldt.

2. Vognskadeforsikring (kaskoforsikring), som er frivillig og dekker skade på egen motorvogn ved sammenstøt, velting eller annen tilfeldig, plutselig ytre påvirkning, brann, tyveri, hærverk og transport som inngår som naturlig ledd i bruken av motorvognen, skade på glassrute samt redning, det vil si tauing til nærmeste verksted etter skade eller driftsstopp og merutgifter til hjemtransport for fører og passasjerer ved at reisen må avbrytes.

Vognskadeforsikringen kan begrenses til delkasko som omfatter brannforsikring, tyveriforsikring, glassforsikring og redningsforsikring, eller til én eller flere av disse risikoene.

Til alle motorvognforsikringer er det knyttet en rettshjelpforsikring som dekker utgifter til juridisk bistand.

Motorvognforsikring kan utvides til å omfatte ulykkesforsikring for fører og passasjerer, motorhavari, avbruddstap etter kaskoskade, godsansvarsforsikring med mer.

En norsk motorvognforsikring gjelder under kjøring i nordiske land. Skal en kjøre bil utenfor de nordiske landene, bør en for sikkerhets skyld ta kontakt med sitt forsikringsselskap for å få utstedt et såkalt «grønt kort» (Green card).

Trafikkforsikringen og kaskoforsikringen gjelder innen de fleste landene i Europa og i enkelte land i Nord-Afrika og Midtøsten.