Meldrøye er en sykdom på korn og gress forårsaket av sekksporesoppen Claviceps purpurea. Angrep viser seg ved utvikling av store, svarte sklerotier (hvileknoller) i akset i stedet for korn. De er hvite innvendig, og kan hos rug og bygg bli opp til 4 centimeter lange, hos gress blir de betydelig mindre. Sklerotiene er soppens overvintringsorgan. De faller normalt ned på jorden om høsten og overvintrer der, men kan også komme med i kornet når det treskes.
Faktaboks
- Etymologi
- egentlig ‘det som drøyer kornet’
- Også kjent som
- mjølauke
- Vitenskapelig navn
- Claviceps purpurea
- Rødlistestatus i Norge
- LC – Livskraftig
Neste vår spirer sklerotiene med utvikling av små fruktlegemer med rødfiolett stilk og et kulerundt, rødt hode (stroma), hvor soppens sekksporer dannes. De spres med vind til arret på blomstrende korn eller gress, hvor de spirer og vokser inn i blomsten. Fruktknuten blir gjennomvokst av soppens hyfer og svulmer opp. På overflaten utvikles soppens konidier, og det utskilles samtidig en gulaktig, klebrig, søt væske (honningdugg), som kan gjøre hele akset gulglinsende å se til. Væsken tiltrekker insekter, som samtidig får på seg soppsporer. Når de flyr fra blomst til blomst, fører dette til spredning av soppen.
Sporene spres også med regnsprut. Senere omdannes de infiserte fruktknutene til sklerotier (meldrøyer). En gammel betegnelse på sklerotiene er Secale cornutum (det hornaktige rugkorn). Soppen var tidligere meget alminnelig i bygg- og rugåkre, men er nå sjelden takket være bedre rensing av såkornet og vekstskifte. I noen europeiske land smittes rugåkre kunstig med meldrøye for å produsere sklerotier for kommersiell produksjon av terapeutiske alkaloider.
Kommentarer (3)
skrev Ane Torine Myrhaug Bæra
svarte Arild Sletten
skrev Lars Mæhlum
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.