Maleri av apostelen Mattias fra ca. 1317-1319
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Mattismesse, 24. februar, er en katolsk festdag til minne om apostelen Mattias. Han var ikke en av Jesu tolv disipler, men ble valgt til å erstatte forræderen Judas Iskariot. Det skulle være like mange apostler som det hadde vært disipler.

Faktaboks

Uttale
mattˈiasmesse
Også kjent som
Mattiasmesse

Da skuddårsdagen i henhold til den julianske kalender skulle skytes inn mellom 24. og 25. februar, skulle mattismesse i skuddår feires den 25. februar. Skuddår ble på norrønt kalt hlaupár; 24. februar blir derfor også kalt laupårsdagen.

Ved revisjonen av den katolske kirkes kalender i 1969 ble mattismesse lagt til 14. mai, da man regnet med at han fikk status som apostel en gang mellom Kristi himmelfartsdag og pinse.

Apostelen Mattias’ liv og virke

Skrin med relikvier av apostelen Mattias i basilikaen som bærer hans navn i Trier i Tyskland

Kriteriene for å bli valgt til apostel var at man hadde fulgt Jesus fra dåpen til himmelfarten og vært til stede ved oppstandelsen. Sammen med de andre apostlene mottok Mattias Den hellige ånd på pinsedagen. Det er svært uklare overleveringer om hans misjonsvirksomhet. Han skal først ha preket og gjort underverker i Judea. Greske kilder vil ha det til at han virket i Kappadokia og ved Det kaspiske hav. Andre fortellinger knytter ham til Etiopia og Makedonia. Man kan ikke sikkert si hvor og hvordan Mattias døde. Helena, keiser Konstantins mor, skal ha overført hans antatte relikvier fra Jerusalem til Roma. Noen av de angivelige relikviene etter Mattias befinner seg i kirken som bærer hans navn i Trier i Tyskland.

Mattias-kult i Norge

Primstavmerker på Mattiasmesse 24. februar, tegnet av Kaare Hovind

Ifølge Frostatingsloven og Gulatingsloven skulle mattismesse feires som søndag med faste. 24. februar er da også markert på praktisk talt alle norske primstaver. Det er uvanlig stor variasjoner når det kommer til symboler. Her finner vi både skip, kroner og kors med mer. Det vanligste symbolet ligner litt på en vimpel, der det fra spissen løper ut linjer med tverrstreker, slik at det dannes kors.

Mange forestillinger var knyttet til mattismesse. På myrene vokste det opp gråkolle, som var bra kost for kyrne om våren. Kyrne burde ikke ha løpetid før laupårsdagen, ellers kunne de kaste kalven. En bukk som fikk horn på denne dagen, ville klare seg godt i livet. Mange steder var det en forestilling om at skuddår var dårlige år. En gammel skikk gikk ut på at jentene kunne fri til guttene på skuddårsdagen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Andre utgave Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg