lynkrig

Lynkrig er en angrepskrig gjennomført for å slå motstanderen i løpet av kort tid. Hensikten er å skape sjokk, usikkerhet og handlingslammelse hos fienden gjennom å utnytte overraskelse, høyt tempo og stor kraft.

Fremgangsmåten er godt kjent i historien, og man finner spor av den fra antikken og Aleksander den stores tid og fram til i dag. Et av de mest klassiske eksemplene er Napoleons manøvrer ved Ulm i oktober 1805, hvor han gjennom overraskende høyt tempo maktet å ta en hel østerriksk arme til fange. Et annet eksempel er den tyske operasjonsformen under innledningen av andre verdenskrig som fikk navnet Blitzkrieg. Et eksempel fra nyere tid er den såkalte «Shock and awe»–strategien som den USA-ledede koalisjonen benyttet mot i Irak i 2003. Den fremgangsmåten var ikke kun knyttet til høyt tempo i det fysiske rom, men også i det digitale rom.

Historisk har ofte lynkrig blitt brukt for å avgjøre en krig mot en sterkere motstander før denne får mobilisert sine overlegne ressurser. Lynkrig er imidlertid både krevende og sårbart. Det forutsetter et høyt treningsnivå, og en vilje til å ta stor risiko. Hvis man mislykkes med en lynkrig, vil man ofte havne i en langt mer utsatt posisjon enn om man hadde gått mer systematisk til verks.

Å lykkes med lynkrig forutsetter også at man møter en motstander som ikke er mentalt, teknologisk eller treningsmessig forberedt på det som kommer. Wellingtons analyse av Napoleons operasjonsmønster er derfor ganske dekkende: «De har, virker det som, en ny og overveldende strategi som har utmanøvrert alle hærene i Europa[,] men jeg tror ikke at de vil utmanøvrere meg. For det første er jeg ikke redd dem, slik alle andre synes å være, og for det andre, basert på at det jeg hører om deres operasjonsmønster er sant, tror jeg ikke den vil virke mot stødige tropper. Jeg mistenker at hærene på kontinentet var halvveis overvunnet før slaget begynte.»