lemen

Lemenet er en relativt stor og kraftig smågnager. Kroppen er inntil 15 centimeter lang, mens den korte halen kun er inntil 1,8 centimeter. Lemenet veier inntil 110 gram, enkelte ganger opptil 130 gram. De små ørene er nesten skjult i pelsen og snuten er butt. Pelsen er tett og lang.

Pelsfargen er veldig karakteristisk; ingen andre norske smågnagere er så fargerike. Oversiden er nesten oransje, med en stor, svart flekk på fremre del av ryggen. Oversiden av hodet helt fram til snuten er også svart. Ei guloransje stripe strekker seg fra øyet bakover til en bredere flekk i nakken over øret. Hos noen strekker ei svart stripe seg bakover, midt oppå ryggen. Buksiden er gulkvit. Den oransje pelsen på ryggen består egentlig av tofarga hår, som er svarte innerst og oransje ytterst.

Det fins to forskjellige forklaringer på lemenets spesielle farge; at den fungerer som kamuflasje mot vegetasjonen i fjellet, eller at den er et varselsignal til rovdyr om at lemenet smaker vondt. Ingen av disse er spesielt overbevisende. Trolig ville en vanlig brun «musefarge» gitt bedre kamuflasje. Det er også mange rovdyr som spiser lemen, de lar seg ikke avskrekke av fargen.

Lemen kan imidlertid være aggressive og forsvare seg, for eksempel ved å bite, spesielt i lemenår.

Lemen lever over tregrensa, og dette habitatet strekker seg helt ned til havet lengst nordøst i landet. Om vinteren drar de fordel av å kunne gjemme seg under snøen og velger da områder med nok snø. I løpet av vinteren blir området ofte snauspist, så de flytter seg til andre områder om sommeren. De spiser mange forskjellige planter, men med overvekt av mose, starr og gress. I lemenår kan store områder bli temmelig snauspist, og dette kan være en medvirkende årsak til at de da begynner å vandre ut og ned fra fjellet.

Lemen kan få flere kull i året, vanligvis med 3–5 unger i hvert. I fangenskap er det registrert 16 unger i et kull, av disse overlevde 12 dieperioden. Drektighetstida er omtrent tre uker. Ungene blir født nakne, blinde og døve. De dier i cirka to uker og kan bli kjønnsmodne kort tid etterpå. I naturen blir de kjønnsmodne om lag fem uker gamle. Den hurtige formeringen er årsaken til at bestanden kan vokse så hurtig.

Lemenet kan formere seg også om vinteren (under snøen), dette er antakelig en forutsetning for de store lemenåra. Bolet ligger oftest under bakken, om vinteren kan det også ligge oppå bakken under snøen. Reproduserende hunner har sine egne leveområder, mens hanners områder er større og overlapper både med flere hunner og andre hanner. Hunnen flytter gjerne på seg mellom hvert kull.

De fleste rovdyr spiser lemen, men arten er spesielt viktig som føde for fjellrev, snøugle, fjelljo og fjellvåk.

Lemenet lever i fjelltrakter i Norge, Sverige og Finland, samt på Kolahalvøya. I Norge forekommer arten i alle fjelltrakter over tregrensa. Ingen andre arter i slekten legger ut på så lange vandringer som vårt lemen. Det kan enkelte år overvintre i lavlandet. Dens nærmeste slektning er sibirlemen, Lemmus sibiricus, som lever på tundraen gjennom hele de nordligste delene av Russland.

Bestanden svinger voldsomt, med toppår, såkalte lemenår, med ujevne mellomrom. Tidligere kom toppårene mer regelmessig med 3–4 års mellomrom. Det spesielle med lemenårene er at de kan være synkrone over ganske store områder, og at de også ofte opptrer samtidig med flere andre smågnageres toppår.

Årsakene til dette diskuteres fortsatt. Værforhold, spesielt om vinteren, kan være en viktig faktor som legger grunnlaget for et toppår. Det er spesielt et mangelfullt snødekke eller mildværsperioder om vinteren som er vanskelige for lemenet. Klimaendringer kan derfor tenkes å forårsake endringer i mønsteret av lemenår. Når bestanden krasjer og matressursene er uttømt, kan et stort antall lemen legge ut på vandring. De kan da virke stressede og aggressive. Mange havner da i lavlandet der de sjelden overlever lenge.

• lemenår
• smågnagersvingninger