lansettfisker

Lansettfiskene er nesten glassklare, lansettformet og opptil 7 cm lange. Slekten Branchiostoma viser kordadyrtypen i sin grunnform.

Kroppen er sammenklemt fra siden. En lav finnebrem løper langs hele ryggen, rundt halespissen der den er bredere, og fortsetter langs buksiden fremover hvor den deler seg i to bremmer, én på hver side av fremre bukparti. Parede lemmer mangler. Kroppen, og særlig muskulaturen, er innvendig delt i segmenter (metameri).

En ryggstreng, chorda dorsalis, gjennom hele kroppslengden er det eneste skjelettet. På ryggsiden over ryggstrengen strekker det seg en rørformet hovednerve (som tilsvarer vår ryggmarg) som utvider seg i en hjerneblære. Her finnes enkelte lysoppfattende cellegrupper. Innen hvert segment springer to par nerver ut fra hovednerven.

Munnåpningen er omgitt av munncirrer. Munnhulen fører over i en gjelletarm. Dette er den forreste del av tarmrøret, som er forsynt med en rekke skråstilte gjellespalter på hver side. Gjelletarmen er omgitt av en peribranchialhule som åpner seg utad baktil ved en bukpore. Vann og næring kommer gjennom munnen inn i gjelletarmen, og vannet fortsetter ut gjennom gjellespaltene til peribranchialrommet og går derfra ut gjennom bukporen.

Gjelletarmen tjener ikke bare åndedrettet, men har også et samleapparat for næringspartikler. Gjelletarmens tak og gulv har en renne kledd med kjertel- og flimmerceller. Her kleber næringspartiklene til slim fra kjertlene og føres som på et løpebånd fra gulvet og opp i taket og videre bakover til tarmavsnittet bak gjelletarmen, der fordøyelsen skjer (magen). Det fordøyende tarmavsnittet har en fremoverrettet blindsekk som fungerer som lever. Tarmrøret fortsetter ellers bakover og tømmer seg nær dyrets bakende.

Blodet er fargeløst og beveger seg i et lukket blodåresystem. En gjellearterie forsyner gjellene, og fra disse samles blodet på hver side i en aortarot. De to aortarøttene løper bakover sammen til aorta. Herfra fordeles det oksiderte blodet til organene, og samles videre opp igjen i en tarmvene som i sin tur fører til leveren. Fra leveren samles blodet igjen i gjellearterien. Et egentlig hjerte mangler, men utposninger med sammentrekningsevne på de enkelte tilførende gjelleårer fungerer som små gjellehjerter. Dette blodkretsløpet viser i virkeligheten grunnskjemaet for kretsløpet hos alle virveldyr.

Tarmen er omgitt av en bukhule, coelom. Parede og segmentalt ordnede nyrekanaler fører fra bukhulen ut i peribranchialhulen. Også kjønnsorganene er paret og ligger som segmentalt ordnede sekker i peribranchialhulens yttervegg. Dyrene er særkjønnede, og kjønnscellene tømmes fra sekkene ut i peribranchialhulen og forlater kroppen med vannstrømmen ut bukporen. Eggutviklingen skjer gjennom en karakteristisk invaginasjonsgastrula.

Mest kjent er arten Branchiostoma lanceolatum (tidligere Amphioxus lanceolatus), som er utbredt fra Vest-Norge til Middelhavet og Svartehavet, men mangler i Østersjøen. Langs Norges kyst kan den i sommerhalvåret finnes halvt nedgravd i finere skjellsand der det er strøm. Slekten Branchiostoma omfatter omtrent 13 arter. Andre nærstående slekter er Dolichorhynchus, Asymmetron, Epigonichthys og Amphioxides, som vesentlig lever i varmere hav.

• ryggstrengdyr
• virveldyr