kristenforfølgelser

Under totalitære kommunistiske regimer har kirken hatt vanskelige forhold. Sosiale og politiske motsetninger spilte riktignok ofte en vesentlig rolle ved siden av de ideologiske, spesielt i de tidlige faser av den russiske revolusjonen. Da ble prestene slått i hartkorn med den borgerlige overklasse og bekjempet som proletariatets fiender. Det ligger i de totalitære systemers vesen at de forlanger ideologisk ensretting. Kristendommen ble utålelig fordi den hevder en annen lojalitet enn lydigheten mot staten og partiet. At kirken i noen grad er en internasjonal maktfaktor, har også spilt inn. Det forklarer at den katolske kirken ofte er blitt hardere behandlet enn den ortodokse og de protestantiske kirkene.

I alle kommunistiske land var det en konflikt mellom kirke og stat. For å gi skinn av religionsfrihet ble gudstjenester gjerne tillatt. Derimot forsøkte man å hindre enhver religiøs påvirkning utenom gudstjenesten. Under forskjellige påskudd ble tusenvis av kirker stengt og prester ble overvåket. I Sovjetunionen risikerte kristne foreldre (særlig hvis de ikke tilhørte den ortodokse kirke) at barna ble tatt fra dem og sendt til kommunistiske oppfostringsanstalter. I Øst-Tyskland prøvde man å bekjempe kirkens konfirmasjon ikke bare ved å innføre en tvungen kommunistisk ungdomsinnvielse, men ved f.eks. å nekte de konfirmerte å få høyere utdannelse.

Kristne misjonærer har blitt forfulgt i de landene de har reist til for å misjonere i. Motivene for forfølgelsen har vært svært forskjellige. At kristendommen var en fremmed, og fremfor alt de fremmedes religion, har ofte vært den viktigste grunnen.

I Japan, der kristendommen hadde sterk fremgang fra 1550, startet en systematisk og grusom forfølgelse på 1600-tallet. Fra 1638 til 1873 ble alle innbyggere kontrollert årlig, og alle som vegret seg for å tråkke på et hellig, kristent symbol, ble dømt til døden. I det første året skal det ha vært 38 000 martyrer. Så sent som i 1865 ble en større kristen menighet avslørt og utsatt for massakrer. Svært ofte har politiske og religiøse motiver vært uatskillelig sammenblandet, for eksempel ved aksjoner fra muslimske makthaveres side.

Nå er det særlig i muslimske land at det skjer åpen kristenforfølgelse. Det finnes muslimske land med betydelige kristne minoriteter, for eksempel i Egypt og Iran. De gamle ortodokse kirkene blir oftest tolerert, mens nyere misjonerende protestantiske kirker har store problemer. Det er mange steder ikke tillatt for en muslim å gå over til kristendommen eller en annen religion (frafallsloven). Muslimer som konverterer til kristendommen, blir derfor ofte utsatt for utstøtelse av familien, trakassering, fengsling og i verste fall drap.