Konnotasjon betyr bibetydning eller sekundær betydning, i motsetning til denotasjon. Et ords konnotasjon kan være oppført i en ordbok. Et eksempel er ordet kreativ, som betyr (har som denotasjon) 'nyskapende, idérik', men som i uttrykket kreativ bokføring konnoterer 'juksing' (med tall).
En konnotasjon kan være nært forbundet med vår assosiasjon av ordet, men assosiasjoner er gjerne personlige og har større omfang. Adjektivet konnotativ betyr 'med bibetydninger' eller 'som vekker assosiasjoner'.
I moderne logikk betegner konnotasjon vanligvis begrepsinnholdet, for eksempel at begrepet «fugl» har som innhold blant annet den egenskap å ha vinger. Begrepsomfanget kalles denotasjon, begrepet «fugl» har som omfang blant annet ørn og spurv. Sondringen mellom disse to begrepene, som først ble innført av John Stuart Mill, er grunnleggende i moderne semantikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.