konfirmasjon

Martin Luther (1483–1546) forkastet konfirmasjonen som sakrament, men en evangelisk konfirmasjonshandling ble mange steder vanlig. Den kom til å bestå av katekismeforhør og håndspåleggelse. I Danmark-Norge ble konfirmasjonen innført som «en almindelig Regel og skyldig Pligt» for alle i 1736, og konfirmasjon var tvungen frem til 1912. Det ble også utarbeidet en egen lærebok til bruk i konfirmasjonsundervisningen. Boken Sandhed til Gudfrygtighed forelå i 1737 og var skrevet av hoffprest i København og senere biskop i Bergen, Erik Pontoppidan. Den var en forklaring til Luthers lille katekisme og bestod av til sammen 759 spørsmål og svar.

Formålet med konfirmasjonen var å sikre offentlig kontroll av de unges kunnskap og en offentlig bekreftelse av dåpspakten. Forordningen forutsatte en todelt konfirmasjonsundervisning: Først skulle det gis undervisning i offentlig skole, men der det ikke fantes skole, fikk klokkeren eller en annen ansvaret for undervisningen. Minst tre måneder før selve konfirmasjonen overtok sognepresten og holdt undervisning to ganger i uka. Konfirmasjonsforberedelsen ble avsluttet konfirmasjonsdagen med overhøring i kirken. Selve konfirmasjonen fant sted som en liturgisk handling ved alteret i kirken, hvor konfirmantene med håndslag gav løfte om å fastholde sin dåpspakt.

Konfirmasjonen innebar en viktig statusendring. Den markerte overgangen fra barn til voksen, og dermed inntrådte endringer i klesdrakt, livsstil og arbeidsmuligheter. Det var også en betingelse for å inngå ekteskap at man var konfirmert.

Etter flere års arbeid for å etablere en ikke-religiøs overgangsseremoni, ble «Foreningen for Borgerlig Konfirmasjon» dannet i 1950. Foreningen skulle bli en forløper for Human-Etisk Forbund (stiftet 1956), og arrangementet ble overtatt av Human-Etisk Forbund fra 1957.

Betegnelsen var hentet fra Danmark, der «borgerlig konfirmation» ble tilbudt allerede fra 1915. Men navnet møtte motstand, da konfirmasjon tradisjonelt betydde bekreftelse av dåpen, og borgerlig ble assosiert med det politiske høyre. Human-Etisk Forbund brukte imidlertid det latinske confirmare i betydningen «styrke, støtte, gjøre fast» og borgerlig i betydningen «sivil». Navnet ble i 2005 endret til humanistisk konfirmasjon, i tråd med navnene på Human-Etisk Forbunds øvrige seremonier.

Den første konfirmasjonsseremonien fant sted i Universitetets aula 6. mai 1951. Den markerte avslutningen på «Kurs i godt medborgerskap», som ble fulgt av 34 ungdommer. Seinere ble Oslo rådhus ramme for markeringen, og fra slutten av 1960-tallet ble borgerlig konfirmasjon etablert i flere større byer. Årlig antall konfirmanter økte svakt fram til cirka 1000 i 1982, da tilbudet ble etablert i Finnmark og dermed dekket alle fylker. I løpet av de neste 20 årene ble tallet tidoblet.