klemetsmesse

Klemet er utvilsomt en person som har levd, men hans virkelige liv og levnet forsvinner i en tåke av sagn, anekdoter og legender. I fortellingen om hans liv (Acta fra 300-tallet) sies det at han omvendte keiserens niese og andre fornemme damer til kristendommen. Klemet ble da forvist til steinbruddene på Krim. Her var det så stor vannmangel at arbeiderne holdt på å tørste i hjel. Klemet påkalte da Guds lam, som kom og viste ham hvor han kunne grave. Vannet flommet ut, og en mengde mennesker ble omvendt og døpt. Det ble reist 75 kirker. Den rasende keiseren lot de nydøpte henrette. Klemet ble kastet i sjøen med et anker om halsen, slik at de kristne ikke skulle finne liket. Det ble fortalt at englene bygde et mausoleum for ham på sjøbunnen som kom til syne en gang om året ved ekstremt lavvann.

Syv århundrer senere hevdet to misjonærbrødre at de hadde funnet levningene av Klemet og ankeret. Relikviene ble brakt til Roma 868, hvor de ble skrinlagt i basilikaen San Clemente. Denne kirken var bygd på 300-tallet, på et sted der en viss Klemet hadde utøvd sin kristne tro i det første århundret.

Med ankeret som sitt attributt, ble Klemet en populær helgen blant sjøfolk. Det ble dedisert kirker til ham i flere havnebyer, mest kjent er St. Clemens Danes i London. I Norge kjenner man seks kirker som var dedisert til Klemet. Av disse lå tre i byene Trondheim, Bergen og Oslo, de øvrige var lokalisert til Vang (Hamar bispedømme), Bru (Stavanger bispedømme) og Utvær (Bergen bispedømme).

I Trondheim ble den eldste kirken viet til Klemet. Ett år og fem dager etter hellig Olavs fall på Stiklestad ble hans levninger skrinlagt og plassert over høyalteret i denne kirken. Da rester av Klemetskirken ble gjenfunnet for noen år siden, ble det gjennomført omfattende arkeologiske utgravninger som viste at kirken hadde blitt fornyet flere ganger. Ruiner av murverk og steinalteret med mer er bevart in situ i underetasjen på et moderne bygg. Olavs skrin ble senere flyttet til Kristkirken (Domkirken).

Ifølge Gulatingsloven skulle klemetsmesse holdes som vanlig søndag.

At Klemet har vært en populær helgen i Norge, kan vi blant annet se av primstavene. 23. november er markert på praktisk talt alle primstaver. Det vanligste symbolet er et anker med kors på andreplass.

Ifølge presten Christen Jensøn ble dagen kalt Klemet «sauskjær», fordi sauene begynte å løpe. Presten Wille, som skrev om Seljord i Telemark, kaller dagen «Klemmet kirkebygger eller Klemmer Klyp i Fu». Da skulle man begynne å knipe inn på barnas mat, slik at de satte desto større pris på julematen. Noen steder het det at alle skip måtte være ankret opp i havn på denne dagen. Fra Elverum stammer et vers som navngir messedagene som innledet årstidene:

St. Klemens oss vinteren giver.

Peder Stol våren inndriver,

Sommeren med Urban,

Høsten med Bartolomeus går an.

• Clemens
• helgen
• primstav

• Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen.
• Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.
• Farmer, David (1997). Oxford Dictionary of Saints. Oxford Universtity Press.
• Gad, Tue (1971). Helgener. Legender fortalt i Norden. Rhodos. København.