Kirketonearter er betegnelsen på en rekke skalaer som særlig ble brukt i kirkemusikken før dur- og moll-tonaliteten ble dominerende i den vestlige klassiske musikken på 1600-tallet. Bruken av kirketoneartene fortsatte i folkemusikken, og det finnes rikelig med spor av disse skalaene både i klassisk musikk, jazz og populærmusikk. Kirketoneartene omtales også som modale.
Kirketoneartene kan illustreres ved å spille alle de hvite tangentene på pianoet ut fra forskjellige grunntoner. Bruker vi C som grunntone og spiller fram til neste C, får vi en jonisk skala, som er identisk med durskalaen. Med D som grunntone lager vi en dorisk skala, E er utgangspunkt for den frygiske skalaen og F er grunntonen i en lydisk skala. En kirketoneart som begynner på G kalles miksolydisk, mens A som grunntone skaper en mollskala som kalles eolisk. Med H som grunntone heter kirketonearten lokrisk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.