karavell

Form og størrelse kunne være nokså forskjellig, men typen var karakterisert ved fyldig skrog, og et relativt høyt akterskip. Karavellen hadde to til fire master med latinerseil og skværseil. De største karavellene gikk under navnet karakk.

Karavellen ble utviklet på midten av 1400-tallet som følge av behovet for mer manøvrerbare skip. Fra tidligere var ulike varianter av langskip og galeier brukt som fraktskip langs kysten. Disse hadde riktig nok større lastekapasitet enn karavellen skulle få, men kun utstyrt med råseil og eventuelt årer. De sydeuropeiske kongedømmene begynte å bygge mindre karaveller med en lastekapasitet på rundt 100 tonn, og rigget dem med latinerseil og råseil. Dette gjorde at de kunne gå bedre mot vinden, altså på kryss, og i medvind med råseilene.

Denne teknologien, som var inspirert av fartøy fra Midtøsten og Asia, muliggjorde de kommende oppdagelsesferdene. Av like stor betydning var disse karavellene de første skipene i de nye, og svært lønnsomme, handelsrutene mellom Asia og Europa via Kapp det gode håp.

I Tyrkia var karavell et stort krigsskip, mens skipene Kristoffer Columbus fikk til sin første Amerika-ferd i 1492, var både karaveller og karakker. Karaveller ble også brukt som krigsskip i Norden, der den under navnet kraffuel finnes omtalt fra tiden mellom 1400 og 1540.

• seilskip
• galei
• sneiseil
• kravellbygging