kambrium

Kambrium utgjør den eldste delen av æraen paleozoikum. Perioden kambrium deles inn i fire epoker, den eldste kalles terrenuv, deretter kommer serie 2 og miaoling, og til sist kommer furong. Perioden som kom før kambrium heter ediacara, og kambrium ble etterfulgt av ordovicium.

Bergartene som ble dannet i den kambriske perioden utgjør det kambriske system eller kambriumsystemet, først definert i 1835 fra Wales i Storbritannia av Adam Sedgwick. Det kambriske systemet omfatter bergarter på alle kontinenter. De fleste av disse er sedimentære avleiringer avsatt i eller ved grunne hav.

Fossiler av organismer som levde på land eller i ferskvann er ikke kjent fra kambrium. I havet må det ha vært et yrende liv med representanter for de fleste dyregrupper vi kjenner fra i dag (se kambriske eksplosjon). Perioden begynte med at havdyr med kalkskall for første gang i Jordens historie opptrådte i betydelig mengde. Blant de vanligste fossilene er trilobittene, som kan benyttes til detaljert oppdeling i mindre tidsenheter og til jevnføring av lag fra ett område til et annet («trilobittenes tidsalder»). Dernest opptrer rikelig med brachiopoder (armfotinger), arkeocyatider, bløtdyr, pigghuder, svamper og stromatolitter.

Den mest beromte lokaliteten med kambriske fossiler er Burgess Shale i Canada, som også har oppbevaring av bløtvev. Anomalocaris, Hallucigenia, Opabinia og ryggstrengdyret Pikaia er eksempler på dyr som er kjent fra Burgess Shale. De første virveldyrene er kjent fra fossiler fra kambrium, for eksempel Haikouella og Haikouichthys fra Chengjiang i Kina.

I Norge er avleiringer fra kambrium utbredt særlig på Østlandet og i Finnmark, der de dels ligger med basalkonglomerat og -sandstein på eldre, forvitrede bergarter (grunnfjell) og dels med jevn overgang til eldre, senprekambriske sandsteiner.

Havet trengte inn fra nord over en plant nedslitt landflate (subkambriske peneplan). I Sør-Norge finnes lag fra tidlig kambrium på Ustaoset og ved Mjøsa, blant annet som grønnlige skifere med trilobitten Holmia. Mellomkambrium er representert ved avleiringer i Oslofeltet og Rogaland. Fra senere del av perioden (senkambrium) finner vi mørke skifere og kalksteiner med trilobitter av slektene Paradoxides, Olenus og Peltura.

Den helt sorte alunskiferen fra midt- og senkambrium har et høyt innhold av uran, karbon og jernsulfider, og byr på betydelige bygnings- og helsemessige problemer.

En smal sone med lokalt fossilførende kambriske avleiringer strekker seg også langs randen av Den kaledonske fjellkjede fra Stavangertrakten til Mjøsa gjennom Sverige til Finnmark. Innen Den kaledonske fjellkjede kan det trolig også finnes opprinnelig kambriske bergarter, men de er sterkt omdannet, for eksempel til glimmerskifere og marmor.

• geologisk tidsregning
• kambriske eksplosjon
• fossiler
• trilobitter
• virveldyrenes evolusjon
• fossiler i Norge
• Oslofeltet