Juletre

Tradisjonen med juletrær startet i Tyskland på 1500-tallet. Fra utstillingen 500 år med tre i stua på Norsk folkemuseum.

Juletre
Av /SCANPIX, Aftenposten.
Ovnsvask

Under julerengjøringen tar man gjerne deler av huset som ikke blir tatt i en vanlig ukesrengjøring, som for eksempel inni kjøkkenskapene, bak kjøleskapet eller innerst i komfyren.

Ovnsvask
Av .

Julestri er den ekstra innsatsen, eller strevet, som legges inn for å forberede jul. Julen var i det førindustrielle Norge avslutningen på et arbeidsår og det var mye som skulle gjøres ferdig. I dag inngår rester av slike forberedelser i juletradisjoner og sosiale fellesskap, mens andre arbeidsprosesser er overlatt til industriell produksjon og julehandel.

Faktaboks

Etymologi
Stri er av norrønt strið, og betyr innsats eller strev (for å oppnå noe).

Julestri overlapper delvis med det nyere ordet julestress. Julestri favner et bredt spekter av aktiviteter som rengjøring, matlaging, pynting, sosialt liv og innkjøp. Stress tyder på at kravene oppleves negativt. Stress brukes derfor om noe som bør reduseres, og knyttes til et ønske om å begrense og forenkle arbeidet med å forberede julehøytiden. Julen 2018 opplevde tre av ti at det var en utfordring å få gjort alle juleforberedelsene.

Jul som avslutningen på et arbeidsår tilsa at alt som var sanket og dyrket skulle være i hus og ferdig behandlet og årets siste slakting avsluttet. I dag er arbeidslivet og mange sider ved dagliglivet langt mindre preget av onner og merkedager. Likevel er mange vaner og forbruksmønstre sesongbetonte.

Vasking og pynting

Julegardiner
Julegardiner er oftest røde eller hvite, eventuelt med dekor i andre farger. De kan være ensfarget eller rutete, eller har julemotiver som stjerner, hjerter, bjeller, nisser eller juletrær.
Julegardiner
Av .

Juleforberedelsene i førindustriell tid ble avsluttet med full vask av tak, vegger og innbo (se julevask) med et påfølgende julebad. Mange steder var dette årets eneste fullstendige kroppsbad. Renselsene skal ha hatt en religiøs eller beskyttende kraft. Det var utbredt folketro at julen var en farlig tid, og at de underjordiske hadde mer makt på den tiden av året. Den førindustrielle julevasken var en omfattende vask med skuring av vegger og delvis tak. Arbeidet ble kalt å «vaske rundt», og ble bare gjort før jul og midtsommer. Senger ble pyntet med ny halm og eventuelt også laken. Vegger kunne bli pyntet med kroting eller julehåndklær, og bord med duker.

I 2018 svarte over halvparten av den norske befolkningen at de vasker grundig før jul. Dette kan være en grundigere versjon av vanlig rengjøring, eller også arbeid som gjøres sjelden, slik som pussing av sølv og annet metall, vasking eller bytting av gardiner, rulling og stryking av duker og vasking av tak og vegger, stekeovner og der det er vanskelig å komme til.

Baking og matlaging

Krumkaker

Det bakes mer før jul enn ellers i året, og det er tradisjonelt med «sju slag» småkaker. Bildet viser krumkaker, som stekes i kakejern og formes til kremmerhus mens de er varme.

Krumkaker
Av .

Mye av matlagingen som var en del av førindustriell juleforberedelsene, som for eksempel slakting og brygging, er uvanlig i dag. Særlig var slaktingen arbeidskrevende, fordi kjøttet, blodet og innmaten ble saltet, og bearbeidet til pølser, klubb og andre holdbare kjøttvarer. Andre former for matlaging, slik som baking, er videreført i dagens juletradisjoner. Over halvparten av den norske befolkningen bakte julekaker julen 2018. Frem til midten av 1800-tallet var det mest lefser og flatbrød som ble bakt til jul. Stekeovn eller bakerovn var ikke allemannseie. Importvarer som krydder, sukker, mandler og tørkede frukter var ikke vanlig. Tradisjonen med de syv slagene kom trolig på slutten av 1800-tallet. Julen 2018 hadde om lag halvparten av den norske befolkningen bakt selv eller laget kaker av melblanding eller ferdig deig. Én av ti hadde bakt fem eller flere julekaker. Kvinner er mer ivrige kakebakere enn menn, og de eldre baker mer enn de yngre.

Kakebaking, og da spesielt baking av pepperkaker og andre pyntede kaker, inngår i manges forberedelser til jul i barnehager og familier og vennegjenger. Det er da ofte en aktivitet som samler voksne og barn om en felles produksjon eller oppgave. Barnas plass i julestri og husarbeid er det ellers lite kunnskap om. Arbeidsfellesskapet rundt pepperkakebaking og andre juleforberedelser kan ses på som en videreføring av det arbeidsfellesskapet mellom barn og voksne som særpreget det førindustrielle samfunnet, men som i dag oftest omtales negativt som barnearbeid.

Innkjøp og forbruk

Kjøpesenter

Julestria har endret seg fra å være en innspurt på årets produksjon, til å bli handelsstandens travleste tid. For mange er handleturer på kjøpesentre eller utstrakt netthandel en viktig del av julestria. Bildet viser et julepyntet kjøpesenter.

Kjøpesenter
Av .

Julen er handelsstandens høysesong. Jul som en kjøpefest kan oppfattes som en motsats til julens budskap om nestekjærlighet og omsorg, selv om også mye av innkjøpene gjøres for å markere samhold og vennskap og glede andre. Selve innkjøpet kan inngå i positive opplevelser av førjulstiden, med julemarkeder, handleturer og samvær, men er også forbundet med julestress og overfylte butikker og kjøpesenter. Mer og mer av handelen foregår på nett, noe som gjør postutlevering til en ny flaskehals i juleforberedelsene. En SIFO-undersøkelse fra 2004 viste at bare to av tusen mener julegavene er det viktigste ved juletiden. Likevel var det bare et par prosent som oppga at de ikke gir julegaver, og dette har vært konstant siden.

Julen er en tid da vi unner oss og forventer litt ekstra. Dette ekstra koster penger, og forventningene knyttet til dette oppleves som vanskelig for mennesker med dårlig råd. Julestri kan dermed også forstås om et strev med å få knappe ressurser til å strekke til i en tid med store forventninger til forbruk. Julen 2018 opplevde litt over fire av ti kjøpe- og gavepress. Mange frivillige og organisasjoner arbeider for å bidra til å gjøre gaver og julemat tilgjengelig for alle.

Innkjøp av ferdigvarer, slik som gaver, mat og pynt, inngår i arbeidet med å forberede jul. Samtidig er dette varer som også letter arbeidet, sett i forhold til å lage tingene selv. Julevask kan kjøpes som betalt tjeneste. Tilbudet om slike tjenester vitner om at det å vaske til jul er en levende tradisjon og også at alle ikke opplever at de har tid eller lyst til å gjøre det selv.

Mange andre aktiviteter inngår i juleforberedelsenes strev eller stress, slik som å skrive julekort og brev, ringe eller sende digitale meldinger til mennesker man sjelden ser, og ta del i ulike former for fellesskap i tiden før jul.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg