jager

De opprinnelige torpedobåtene fra slutten av 1870-årene var på rundt 27 tonn og hadde en fart på 19 knop. Omkring 1900 ble det bygd torpedobåter på cirka 300 tonn og med 30 knops fart, og det ble nødvendig å bygge skip til beskyttelse mot torpedobåtene. Typen ble betegnet torpedo(båt)jager (engelsk torpedo-boat destroyer), senere bare jager eller destroyer.

Under første verdenskrig var karakteristikken for jagere: omkring 1000 tonn, 30–35 knop, tre til fire 10-centimeter kanoner og fire 53-centimeter torpedoer. Andre verdenskrigs jagere var skip på 2000–3000 tonn med over 35 knops fart. Bestykningen var opp til seks 12,7-centimeter kanoner og åtte til ti 53-centimeter torpedoer.

Etter andre verdenskrig økte jagerne i størrelse, og de fikk nye våpentyper som missiler. Betegnelsen gir nå ikke et entydig bilde av en skipstype. De fleste bygd etter 1970 er på over 4000 tonn. Blant de største er den russiske Udaloj II-klassen på 7750 tonn standard deplasement og den amerikanske Zumwalt-klassen på 15 482 tonn standard deplasement. De har missiler, helikoptre, kanoner og antimissilskyts.

Selv om jagernes størrelse har forandret seg, er deres oppgaver i hovedsak de samme: beskyttelse av flåteenheter, konvoieskorte, bekjempelse av mål i luften, under vannet og på overflaten, samt støtte ved landgangsoperasjoner. Kapasiteten er imidlertid utvidet ved at denne typen fartøyer utrustes med langtrekkende kryssermissiler som kan brukes som presisjonsvåpen mot mål på land på 1100 kilometers avstand.

I Norge fikk Marinen sin første torpedojager i 1896 med Valkyrjen (415 tonn), fulgt i 1910 av Draug (578 tonn), som var den første i en klasse på tre torpedojagere. Disse ble fulgt av Sleipner-klassen (735 tonn), som ble tatt i bruk fra 1936. Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 hadde Marinen tre jagere i Draug-klassen (Draug, Troll og Garm) og fire i Sleipner-klassen (Sleipner, Æger, Odin og Gyller). Under kampen om Norge ble Troll, Odin og Gyller erobret av den tyske marinen, og Garm og Æger ble senket av tyske fly. Jagerne Draug og Sleipner ble brukt av marinen i eksil fra Storbritannia under andre verdenskrig

Under andre verdenskrig brukte den norske marinen i eksil fem amerikanskbygde jagere av Town-klassen (1060 tonn) mellom 1941 og 1944 (Bath, Lincoln, Mansfield, Newport og St. Albans), og fikk overta tre britiske Hunt-klasse jagere (1015 tonn standard deplasement) fra 1942 (Arendal, Eskdale og Glaisdale), og to S-klasse jagere (1710 tonn standard deplasement) fra 1943 (Stord og Svenner). Tre jagere gikk tapt under krigen. Bath ble senket 19. august 1941 av en tysk ubåt, Eskdale ble senket av tyske torpedobåter natt til 14. april 1943, og Svenner ble senket av tyske torpedobåter utenfor Normandie på D-dagen 6. juni 1944. Draug ble utrangert i 1943.

Etter andre verdenskrig fikk Marinen ytterligere to Hunt-klasse jagere (KNM Haugesund og KNM Tromsø) og fire britiske C-klasse jagere, KNM Bergen, KNM Oslo, KNM Stavanger og KNM Trondheim (1710 tonn standard deplasement). Sleipner-klassen og Hunt-klassen ble reklassifisert som fregatter, Sleipner-klassen fra slutten av 1940-tallet, og Hunt-klassen fra 1955. Stord, som ble KNM Stord fra 1946, var i bruk frem til 1959, og C-klassen frem til 1967. Etter at de siste jagerne i C-klassen ble tatt ut av bruk, har ikke Marinen hatt jagere.

• krigsskip
• sjøkrig
• Sjøforsvaret