institusjon

Institusjon er en betegnelse som i dagligtalen hovedsakelig brukes om konkrete og gjerne synlige innretninger som sykehus, domstoler eller skoler. Disse ivaretar samfunnsoppgaver regulert gjennom lover, reguleringer og statlig eller kommunal finansiering og styring. Slike institusjoner er å betrakte som formelle institusjoner.

I samfunnsvitenskapen brukes ordet i tillegg i en mer utvidet og abstrakt betydning, ofte omtalt som sosiale institusjoner. Disse er å oppfatte som stabile praksiser eller normer innenfor et samfunn. Eksempler på slike kan være kjernefamilien, russetiden eller rollen som far. De er relativt stabile og løser oppgaver i samfunnet på ulike måter: Kjernefamilien tar ansvaret for reproduksjon, oppdragelse og opptrer som en økonomisk enhet (husholdning). Russetiden tydeliggjør avslutningen på et 13-årig utdanningsløp og overgangen til voksenlivet og er et stabilt overgangsritual i vårt samfunn. Farsrollen innebærer stabile forventninger knyttet til omsorg, noen typer arbeid i hjemmet og økonomisk ansvar.

Både formelle og uformelle institusjoner må konstant legitimeres, det vil si skape aksept for egen eksistens. I følge sosiologene Peter Berger og Thomas Luckman finnes det fire nivåer av legitimering:

• ved språket: enkelte ord viser til stabilitet. Samfunnsmedlemmer har dermed lignende oppfatninger av hva ord som «familie», «russ» eller «skole» innebærer,
• ved ulike fortellinger og vandrehistorier, om «den gode familien», den «skumle russetiden», eller om «skoletapere»,
• ved formelle teorier og ekspertise, som lovverk og forskning knyttet til familie og omsorg for barn, om russetidens gleder og risikofaktorer, eller som statistikk om forhold mellom skole og utdanning og jobbmuligheter,
• ved kobling til større sammenhenger, som at standard for boliger og biler ofte er tilpasset kjernefamilien eller til likestilling mellom kjønn, at russetiden preges av næringer knyttet til russeprodukter, at den obligatoriske skolen muliggjør mødre og fedre i heltidsjobb.

Selv om både formelle og sosiale institusjoner kjennetegnes av stabilitet fra år til år, kan det skje betydelige endringer over lengre tidsrom. For eksempel har farsrollen endret seg betydelig siden 1950-tallet: Da var far ofte eneforsørger og med lite ansvar for mat og stell hjemme. I 2020 forventes fedre som tar aktivt del når det gjelder mat, husstell og barnas liv, ikke minst på basis av økt kjønnslikestilling. En formell institusjon som skolen har vært gjennom betydelige endringer gjennom en rekke reformer.

Slike endringer kan innebære en vektforskyvning av hva slags oppgaver de ulike institusjonene forventes å ta seg av. Med velferdsstatens utbygging er flere oppgaver som tidligere ble ivaretatt av sosiale institusjoner (som familiene), blitt overtatt av formelle institusjoner (som barnehagesektoren).