Hjertet hos virveldyr er oppbygd av spesiell hjertemuskulatur (se muskelvev) som trekker seg rytmisk sammen og er indirekte styrt av nervesystemet. I lavere virveldyrs lymfekarssystem forekommer såkalte lymfehjerter som har en lignende pumpemekanisme som i lansettfiskenes store blodkar.
Blodkarsystemet hos virveldyr kan ha flere kontraktile avsnitt, for eksempel har slimålens leverportåre sterkt muskuløse vegger som hjelper til å drive blod gjennom leveren («porta-hjerte»).
Virveldyr, i tillegg til noen krepsdyr og mange bløtdyr, har korte inndelte hjerter med atskilte faser av sammentrekning (systole) og utvidelse og slapning (diastole). I de fleste hjerter styres blodstrømmen i én retning ved hjelp av klaffer.
Fiskehjertet er i prinsippet bygd som et enkelt rør inndelt i en serie muskuløse rom, regnet bakfra:
- venesekken (sinus venosus), en tynnvegget blære som tar imot det venøse blodet
- forkammeret (atrium)
- hjertekammeret (ventriculus)
- hjertekonen (conus arteriosus), lengst frem, som danner overgang mellom hjerte og bukaorta.
I fiskenes enkle kretsløp driver hjertet venøst blod til gjellene for oksygenopptak, hvorfra arterielt blod fordeles i kroppen. Fiskehjertet utgjør altså en serie trykkpumper med suksessivt økende effekt.
Oppover i virveldyrrekken endres hjertet i og med bortfallet av gjeller til fordel for lunger. Alt hos paddene er hjertekammeret funksjonsmessig delt i en høyre og en venstre halvdel. Hos krokodiller er også hjertekammeret helt delt i to. Hos fugl og pattedyr er det dobbelte kretsløpet fullt utformet. Hjertets forkammer og hjertekammer er delt langsetter slik at hjertet er utformet som en effektiv dobbeltpumpe.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.