Hjerte. Hjertekammeret i amfibiehjertet er enkelt; her blandes oksygenrikt blod (rødt) og oksygenfattig blod (blått). Krypdyr har en ufullstendig vegg i hjertekammeret, men hos pattedyr er det fullstendig todelt slik at oksygenfattig og oksygenrikt blod ikke blandes.
Et hjerte er et muskuløst organ som utgjør et spesialisert avsnitt av blodkarsystemet til å pumpe blod omkring i kroppen ved samordnede muskelsammentrekninger.
I generell og sammenlignende anatomi kan «hjerte» være en noe ubestemt benevnelse for kontraktile blod- og lymfekar.
Lavere virvelløse dyr (for eksempel leddormer) kan ha et hovedhjerte og flere tilleggshjerter, som egentlig er særskilte kontraktile avsnitt av blodkarsystemet.
Insekter og de fleste andre leddyr har et langstrakt rørformet hjerte med en rekke små hull, ostier. Røret gjennomløpes av bølger med muskelsammentrekning som driver blodvæsken gjennom røret. Ved avslapning trenger blod inn i hjertet gjennom ostiene fra hemocoelet. Ettersom de mangler et fungerende system av hjerteklaffer kan blodstrømmen vekslende drives i motsatte retninger.
Hos de fleste virvelløse dyr er hjertets sammentrekninger kontrollert av nerver fra et særskilt hjerteganglion. Hos lansettfisker drives blodet fremover ved sammentrekninger i store blodkar, som altså fungerer som «hjerter».
Hjertet hos virveldyr er oppbygd av spesiell hjertemuskulatur (se muskelvev) som trekker seg rytmisk sammen og er indirekte styrt av nervesystemet. I lavere virveldyrs lymfekarssystem forekommer såkalte lymfehjerter som har en lignende pumpemekanisme som i lansettfiskenes store blodkar.
Blodkarsystemet hos virveldyr kan ha flere kontraktile avsnitt, for eksempel har slimålens leverportåre sterkt muskuløse vegger som hjelper til å drive blod gjennom leveren («porta-hjerte»).
Virveldyr, i tillegg til noen krepsdyr og mange bløtdyr, har korte inndelte hjerter med atskilte faser av sammentrekning (systole) og utvidelse og slapning (diastole). I de fleste hjerter styres blodstrømmen i én retning ved hjelp av klaffer.
Fiskehjertet er i prinsippet bygd som et enkelt rør inndelt i en serie muskuløse rom, regnet bakfra:
I fiskenes enkle kretsløp driver hjertet venøst blod til gjellene for oksygenopptak, hvorfra arterielt blod fordeles i kroppen. Fiskehjertet utgjør altså en serie trykkpumper med suksessivt økende effekt.
Oppover i virveldyrrekken endres hjertet i og med bortfallet av gjeller til fordel for lunger. Alt hos paddene er hjertekammeret funksjonsmessig delt i en høyre og en venstre halvdel. Hos krokodiller er også hjertekammeret helt delt i to. Hos fugl og pattedyr er det dobbelte kretsløpet fullt utformet. Hjertets forkammer og hjertekammer er delt langsetter slik at hjertet er utformet som en effektiv dobbeltpumpe.
Som matrett brukes ofte hjerte fra kalv, ungt storfe og svin. Det har fintrevlet og magert kjøtt som kan stekes helt, gjerne fylt, eller det kan brukes i gryteretter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.