historiefilosofi

Historiefilosofien kan trekkes tilbake til antikkens filosofer. Disse forestilte seg historien som syklisk, altså som noe som kommer til å gjenta seg selv i det uendelige. I den vestlige filosofiske tradisjonen forestilles derimot historien som lineær, det vil si som noe som har en begynnelse og avslutning.

Augustin la grunnlaget for denne moderne forståelsen av historien. Han forestilte seg historien som et forspill til realiseringen av Guds rike på jorda, og historien utspiller seg dermed i spennet mellom skapelse og dommedag. I nyere tid har denne tenkningen blitt tatt opp i sekulære former, blant annet av Georg Wilhelm Friedrich Hegel og Karl Marx. En av Marx’ teser var at historien drives fram av klassekampen og beveger seg mot det klasseløse samfunn.

Marx’ perspektiver er kritisert av blant andre Karl Popper. Popper mente at historiske forklaringer av samfunnet, som for eksempel den som Marx har framført, kan brukes til å frigjøre aktører fra ansvar ved å vise til logisk nødvendighet. Den danske teologen og filosofen Nikolai Frederik Severin Grundtvig bruker på sin side sin teologiske og protestantiske bakgrunn i det historiefilosofiske verket Kort Begreb af Verdens Krønike i Sammenhæng (1812).

I nyere tid har mye av historiefilosofien bestått av en kritikk av de mer spekulative oppfatningene av historien. K. G. Hempel har blant annet påpekt at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom naturvitenskapens forklaringsmodeller og de som brukes i historiefaget, mens Robin Georg Collingwood hevdet at historievitenskapens objekter krever en annen forståelse enn dem som kan fanges inn av naturvitenskapens metodologi. Reinhart Koselleck, på sin side, brukte store deler av sitt forfatterskap på å kritisere den moderne historiefilosofien, og argumenterte for at historien alltid må forstås som historier (i flertall), heller enn et stort overordnet prosjekt som styres mot et endelig mål.

Historiefilosofi forbindes også ofte med ulike ideologier. Marxismen er nevnt over, men også liberalistiske og konservative ideologier har vært brukt som forklaringsmodeller. Liberalismen ser historien i lys av normer, mens konservatismen understreker betydningen av overleverte verdier og historisk kontinuitet.

• historie
• historiografi

• Olsen, Niklas (2007). En partisan i kamp for historier i flertall. Reinhart Kosellecks alternativ til historiefilosofien. Slagmark – Tidsskrift for idéhistorie. (48), 105-122. https://doi.org/10.7146/sl.v0i48.69
• Tucker, Aviezer (2009). A companion to the philosophy of history and historiography. Blackwell companions to philosophy. Chisester Maiden (Mass.): Wiley-Blackwell.
• Vind, Ole (1999). Grundtvigs historiefilosofi. Skrifter utgivet af Grundtvig-Selskabet XXXII. København: Gyldendal.