Våpnenes skjoldfigurer bør være fåtallige, enkle og stiliserte for å oppnå størst mulig farge- og avstandsvirkning. Disse kravene er strengt praktisert i heraldikkens første tid og i norsk kommunalheraldikk, men for øvrig varierer figurenes typer, antall og form svært mye. Selv når det er begrensninger på hvilke figurer som er tillatt, så er det likevel mange muligheter for å variere figurene. Dette er fordi figurene kan ha forskjellige farger, antall, plasseringer og retninger i skjoldene, for eksempel økser med bladene ned, omvendt gaffelkors og skråstilt anker.
Heraldikkens figurer deles inn i heroldsfigurer (også kalt heraldiske figurer) og alminnelige figurer. Heroldsfigurene blir dannet ved snitt (= delelinjer) som går fra kant til kant i skjoldet. Dermed oppstår geometriske delinger og flatefigurer som har egne, heraldiske navn, blant annet delt (= vannrett), kløvd (= loddrett), skrådelt, kvadrert (= firedelt), bjelke (= vannrett), stolpe (= loddrett), skjoldhode og flanke. Geometriske figurformer kan i stedet være svevende (= frittstående) i skjold, så som en rund skive, et kvadrat og en sparre (= vinkelformet figur).
Et heraldisk snitt kan gå loddrett, vannrett, i bue eller på skrå. Snittet kan dele skjoldet i to eller flere felter, for eksempel et tindesnitt med en enkelt tinde, og to skråbjelker dannet ved bølgesnitt. Anvendelse av snitt gir anledning til å skape et høyt antall våpen, som likevel har et enkelt og klart innhold.
Heraldikkens alminnelige figurer er særlig dyr, planter, gjenstander, byggverk, menneskeskikkelser, himmellegemer og rene fantasivesener. Disse figurene kan også være i form av deler, som en dyrelabb, et blad, en pilodd eller et borgtårn. En figur kan være gjengitt flere ganger, for eksempel tre stjerner, fire ringer og strødd med dråper. De alminnelige figurene kan være kombinert med såvel heroldsfigurer som andre figurer, for eksempel tre berg tvers over et kløvd skjold, og Norges løve med en øks i labbene. Normalt er figurene frittstående i skjoldet, men de kan i stedet komme ut fra skjoldets sidekanter og være oppvoksende eller framvoksende, for eksempel en fløterhake skrått framvoksende.
Heraldikken har også figurer utenfor og inntil skjoldet. Allerede i middelalderen forekommer våpen med hjelm på øvre skjoldkant, hjelmtegn på hjelmens isse, hjelmklede ned fra hjelmen og/eller figurer som holder skjoldet. Figurene i hjelmtegn og som skjoldholdere er vanligvis hentet fra heraldikkens alminnelige figurer. I stedet for hjelm med hjelmtegn og hjelmklede, brukes forskjellige typer av kroner: kongekrone på riksvåpen, murkrone på byvåpen og andre typer av rangkroner og verdighetshatter, blant annet mitra på biskopsvåpen.
Etter hvert fikk noen av skjoldene også et annet, ytre praktutstyr: hermelinsforet våpentelt eller våpenkappe, ordenskjeder og bånd med valgspråk. Dette ses mest i våpen for konger og andre fyrster, men forekommer i noen adelige og borgerlige slekts- og personvåpen. Utenom kongehuset brukes ikke slikt praktutstyr i vår tids norske, offentlige våpen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.