hekkeløp

Hekkene er laget av metall eller annet passende materiale og skal veie minst ti kilo. På siden som vender mot løpsretningen er de utstyrt med to fotstykker. Hekkepasseringene må skje med hele benet innenfor topplisten, som er av tre eller annet passende materiale, og med en bredde på 1,18–1,20 meter med vekselvis mørke og lyse felt. Velting av hekker under passering er tillatt, bare det etter dommernes mening ikke foregår med vilje. Det skal kreves en kraft på 3,6–4 kilo mot topplisten før hekken velter; dette justeres ved hjelp av motvekter på fotstykkene. Høyden på hekkene kan også justeres.

For kvinner er hekkehøydene 84 centimeter i 100 meter hekk og 76,2 centimeter i 400 meter hekk, for menn 106,7 centimeter i 110 meter hekk og 91,4 centimeter i 400 meter hekk. Innendørs (50 og 60 meter) er hekkehøydene 84 centimeter for kvinner og 106,7 centimeter for menn. I 100 meter hekk er avstanden fra startlinjen til første hekk 13 meter, avstanden mellom hekkene 8,5 meter og avstanden fra siste hekk til mållinjen 10,5 meter. Tilsvarende avstander i 110 meter hekk er 13,72 meter, 9,14 meter og 14,02 meter og i 400 meter hekk 45 meter, 35 meter og 40 meter. Innendørs er avstanden mellom hekkene 8,5 meter for kvinner og 9,14 meter for menn.

Hekkeløp over 120 og 440 yards ble introdusert i Storbritannia i 1860-årene. Den moderne hekken ble introdusert rundt 1935. Stilen på 110 meter var i begynnelsen slik at man «seilte» over hekken, men rundt 1915 innførte amerikanerne en stil hvor man «klipper» hekken i et høyt løpesteg, slik at kroppens tyngdepunkt heves minimalt under passeringen.

110 meter hekk ble OL-øvelse fra 1896 i Athen; 400 meter hekk fra 1900 i Paris. 80 meter hekk for kvinner ble introdusert i 1927 og var OL-øvelse fra 1932 i Los Angeles til 1968 i Mexico By. Her skulle åtte hekker med en høyde på 76 centimeter passeres. Denne øvelsen ble i 1969 erstattet med 100 meter hekk. 400 meter hekk for kvinner ble innført i 1971, og kom på OL-programmet i Los Angeles i 1984. 110 meter hekk er også en av øvelsene i tikamp for menn og 100 meter hekk i sjukamp for kvinner.

I Norge har 110 meter hekk vært NM-øvelse for menn siden 1896, og 400 meter hekk siden 1923. For kvinner var 80 meter hekk NM-øvelse fra 1947 til 1968, senere 100 meter hekk, og i 1976 kom 400 meter hekk for kvinner på programmet. De beste norske prestasjonene innen hekkeløp er OL-gull på 400 meter hekk til Karsten Warholm i Tokyo 2021, Warholms VM-gull i 2017 i London og 2019 i Doha og hans gullmedaljer under EM i Berlin i 2018 og i München i 2022. Warholm har verdensrekorden på 400 meter hekk, satt under OL i Tokyo i 2021, med 45,94.

Holger Albrechtsen tok bronsemedalje på 110 meter hekk under EM i 1934. Christina Vukicevic vant VM-sølv for juniorer på 100 meter hekk i 2006, og Isabelle Pedersen vant gullmedalje på 100 meter hekk under junior-VM i 2010. Flest norske mesterskap i hekkeløp har Konrad Hauge og Hilde Fredriksen (13).

• hekkeløp i hestesport
• friidrett