Harmoniet ble utviklet på begynnelsen av 1800-tallet etter lengre tids eksperimentering med å utvikle instrumenter bygd på fritungeprinsippet. Blant annet ble det utviklet orgelstemmer med fritt svingende tunger. Det var den franske instrumentbyggeren Alexandre-François Debain (1809–1877) som i 1842 fant frem til harmoniets varige utforming, tok patent på det og dermed regnes som instrumentets oppfinner. En av de førende produsentene var det franske firmaet Alexandre Père et Fils i Paris. Etter hvert kom store amerikanske produsenter som Estey & Co. og Mason & Hamlin inn på det europeiske markedet. I Frankrike ble det bygd store konsertharmonier, og en rekke komponister skrev kunstmusikk spesielt for dette, blant andre César Franck , Louis Vierne og Sigfrid Karg-Elert. Denne musikken kunne også fremføres på orgel. Også en rekke norske komponister har publisert stykker «for orgel eller harmonium», ofte av en utpreget bruksmusikalsk karakter.
I Norge har det vært produsert harmonier på mange plasser gjennom store deler av 1800- og 1900-tallet. De profesjonelle aktørene drev gjerne med produksjon (eller import) av både orgler, pianoer og harmonier, noe som ga gode muligheter for å tilpasse seg markedets varierende etterspørsel. De største var Norsk orgel- og harmoniumfabrikk (Snertingdal), Isachsen & Renbjør (Levanger), Brødrene Torkildsen (Åsen), Vestres orgelfabrikk (Haramsøy), Einar Kaland (overtatt av Henrik Eide, Bergen), Jacob Knudsen (Bergen) og Brødrene Hals (Christiania). I tillegg var en rekke mindre virksomheter aktive med harmoniumproduksjon, til sammen trolig rundt 40–50. Selv om de fleste virksomhetene ikke sysselsatte mange, hadde en produsent som Einar Kaland på det meste 25 ansatte. Orgelhistorikeren Stein Johannes Kolnes regner med at det ble produsert rundt 40 000 harmonier i Norge.
Instrumentets fortrinn var dets klanglige slektskap med pipeorgelet og et rimelig prisnivå. Siden et harmonium i hovedsak tilvirkes av tre, har det lav vekt og er lett å transportere. Det var robust og holdt stemmingen tross klimatiske variasjoner. Forseggjorte harmonier kunne også være vakre møbler. I etterkrigstiden tapte harmoniet terreng på grunn av konkurransen fra små pianoer og ikke minst el-orgelet, og produksjonen tok slutt på 1970-tallet.
I nyere tid har harmoniet fått en viss renessanse i folkemusikkmiljøer. En kjent utøver på instrumentet er Sigbjørn Apeland. Innen populærkulturen er det også eksempler på bruk av instrumentet. John Lennon spilte harmonium på The Beatles' låt We Can Work It Out. Bandmedlemmet Helge Risa i det norske rockebandet Kaizers Orchestra spilte pumpeorgel.
I det sørøstlige Asia er små harmonier som spilles med høyre hånd og pumpes med venstre mye brukt, spesielt som akkompagnement til sang. I tradisjonell indisk og pakistansk kunstmusikk brukes harmonium både som soloinstrument og i en enklere utgave uten tangenter kalt shruti box, som gir en underliggende bordun.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.