grunnskolen

Grunnskolen skal gi likeverdig og tilpasset opplæring for alle barn og unge i et samordnet skolesystem bygd på en felles læreplan. (Opplæringslovens formålsparagraf)

Reglene om grunnskolen er bestemt i opplæringsloven og i tilhørende forskrifter. Kapittel 2 i loven omhandler spesifikt grunnskolen og har bestemmelser om omfang av grunnskoleopplæring, innhold og vurderingsformer i grunnskoleopplæring, fritak, undervisning i faget kristendom, religion, livssyn og etikk, bokmål og nynorsk i grunnskolen, tegnspråkopplæring, kvensk eller finsk språkopplæring, særskilt norskopplæring, permisjon fra den pliktige opplæringa, private grunnskoler, ansvar og internkontroll, om bruken av lova til privat opplæring i hjemmet, punktskriftopplæring, rett til gratis offentlig grunnskoleopplæring og opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon.

Opplæringsloven har også bestemmelser som gjelder spesialundervisning, skoleskyss, organisering av undervisningen, ledelse, læremidler, elevenes skolemiljø, personalet og kompetansekrav, brukermedvirkning og tilsyn og kontroll. Lovens forskrifter har bestemmelser om fagfordeling, timefordeling, elevvurdering, eksamen, kompetansekrav til lærerne, kommunenes ansvar for skolen og tilgang til bibliotek.

Den offentlige grunnskolen er gratis. Kommunen skal dekke undervisningsmateriell, slik som skrive- og tegnesaker, lærebøker, ordlister, kalkulatorer, nettbrett eller pc. Gratisprinsippet skal sikre at alle kommuner tilbyr leirskole eller annen skoletur på minst tre overnattinger i grunnskolen.

Skoleåret består av 39 uker. Elevene har 38 skoleuker, og lærerne bruker den 39. uken til planlegging og kompetanseheving.

Den tiårige grunnskolen med nytt læreplanverk ble gradvis innført i 1997–1999. Mens læreplanene fra 1997 delte skolen i tre hovedtrinn med mål som en skulle arbeide mot på hvert trinn, er grunnskolen fra skoleåret 2006/2007 organisert i to trinn; barnetrinnet (1.–7. årstrinn) og ungdomstrinnet (8.–10. årstrinn). Fra 2006/2007 skulle de fire første årstrinnene ikke være så sterkt preget av barnehagens tradisjoner som de var da seksåringene begynte i skolen i 1997. Evaluering av seksårsreformen undersøker hvorvidt denne intensjonen er oppfylt 25 år etter reformen.

Læreplanverket som gjelder fra skoleåret 2006/07, Kunnskapsløftet, og revidert i 2020, består av tre deler som er forpliktende rammer for grunnskolens virksomhet:

1) overordnet del, verdier og prinsipper for grunnopplæringen

2) læreplaner i fag

De nye læreplanene er enklere og langt fra så ordrike som planene fra 1997. Planene har konkrete kompetansemål for hva elevene skal kunne i de enkelte fagene. Med revisjonen i 2020 ble det enda færre kompetansemål i fagene, slik at elevene kunne fordype seg i færre temaer.

Det skal være nær sammenheng mellom nasjonale prøver og læreplanene for basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Læreplanen inneholder «Om faget» (fagets relevans og sentrale verdier, kjerneelementer, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter), kompetansemål og vurdering, og vurderingsordning.

Opplæringen skal være preget av fem grunnleggende ferdigheter som det skal legges spesiell vekt på i opplæringen i alle fag:

1. lesing
2. skriving
3. regning
4. muntlige ferdigheter
5. digitale ferdigheter.

At det skal legges særlig vekt på disse ferdighetene, betyr ikke at det skal bli lagt mindre vekt på elevenes allsidige og personlige utvikling. Annet fremmedspråk (i tillegg til engelsk) er obligatorisk som et praktisk fag på ungdomstrinnet. I første rekke skal elevene få tilbud om tysk, fransk, spansk eller russisk. Teknologi og design skal styrkes i læreplanene for relevante fag. Skolene vil bli stimulert til forsøk med filosofi som eget fag, til forsøk med mappevurdering med ekstern sensur som alternativ til sentralt gitt eksamen, samt til å åpne for adgang til å begynne med annet fremmedspråk fra femte årstrinn.

Fag- og timefordelingsplanen fra 2006/2007 lar den enkelte skole ut fra lokale forhold selv bestemme hvordan en firedel av timetallet skal brukes.

Det er et overordnet mål at skolen skal være en inkluderende skole som gir opplæring tilpasset de behov den enkelte elev har. Dette gjelder alle grupper funksjonshemninger. Hørselshemmede elever, som omfatter tunghørte og døve, har lovfestet rett til opplæring i og på tegnspråk.

Enkelte fag i den tiårige grunnskolen har fått nye navn som avspeiler endringer i fagenes innhold i forhold til fagene i den niårige grunnskolen. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) erstattet de tidligere fagene livssynsorientering og kristendomskunnskap. Da faget ble revidert i 2002, ble navnet endret til kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og i 2015 endret til Kristendom, religion, livssyn og etikk. Kunst og håndverk, som erstatter det tidligere formingsfaget, legger stor vekt på den estetiske dimensjonen. Samfunnsfag og naturfag har erstattet orienteringsfaget. Heimkunnskap erstattes med faget mat og helse. Da de nye fagplanene var på høring våren 2005, ønsket Utdanningsdirektoratet forslag til et annet navn på kroppsøving. Det legges opp til at elevene i grunnskolen daglig skal være i fysisk aktivitet.

Valg av programfag på ungdomstrinnet erstatter fra 2006 tilvalgsfag og skolens og elevenes valg fra læreplanen av 1997. Mens skolens og elevenes valg ga den enkelte skole mulighet til å velge lokale satsingsområder og gi elevene muligheter til å foreta valg av aktiviteter ut fra egne interesser, skal programfagene gi elevene en forsmak på videregående opplæring. Elevene får anledning til å lære litt om de yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring.

I 2020 ble læreplanverket Kunnskapsløftet revidert. Revisjonsarbeidet het Fagfornyelsen. Det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020, inneholder kjerneelementer for hvert fag, definert som det viktigste elevene skal lære i faget. Det kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter eller uttrykksformer. For eksempel er det seks kjerneelementer i norskfaget: tekst i kontekst, kritisk tilnærming til tekst, muntlig kommunikasjon, skriftlig tekstskaping, språket som system og mulighet, og språklig mangfold.

Videre er dybdelæring innført som et prinsipp i alle fag, det vil si at elevene skal forstå sammenhenger og kunne bruke det de lærer i nye situasjoner. En annen endring med Fagfornyelsen var innføring av tre tverrfaglige temaer i og på tvers av fag: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Nytt med Fagfornyelsen er også at noen fag får et særskilt ansvar for noen grunnleggende ferdigheter. For eksempel har samfunnsfag hovedansvaret for utvikling av elevenes digitale ferdigheter, mens matematikk har hovedansvaret for elevenes regneferdigheter.

Nasjonale prøver er gradvis innført fra 2004. Fra 2005 blir alle elever på 4., 7. og 10. årstrinn testet. Utdannings- og forskningsdepartementet vurderer om de skriftlige avgangsprøvene kan bli erstattet av nasjonale prøver. Nasjonale prøver skal være en del av det norske systemet for skolevurdering og skoleutvikling. De nasjonale prøvene i norsk, matematikk og engelsk skal være tester som skal støtte opp om elevenes muligheter for videre læring, utvikling og forbedring. For å sikre alle interesserte innsyn i resultatene fra prøvene, blir resultatene offentliggjort på nettstedet skoleporten.

Det skal være en nøye sammenheng mellom innholdet i opplæringen, arbeidsmåtene, organiseringen og vurderingen av elevene. Elevvurderingen skal ha to hovedformer: vurdering med og vurdering uten karakterer. I vurderingen uten karakterer brukes strukturerte og planlagte samtaler.

Fra skoleåret 2006/2007 er sidemålsstilen avviklet. Dermed er det bare én skriftlig norskeksamen. Både hovedmål og sidemål skal imidlertid inngå i den skriftlige norskeksamen. Det vil bli vurdert om den skriftlige avgangsprøven gradvis kan erstattes av nasjonale prøver siden nesten alle elever begynner i videregående opplæring.

Kontaktlærer skal ha samtaler med foreldre/foresatte minst to ganger i året. Når eleven har fylt tolv år, har eleven rett til å være med under samtalene.

Vurdering med karakterer blir bare brukt på ungdomstrinnet. Det gis tallkarakterer fra 1 til 6 med 6 som beste karakter. Det gis muntlige karakterer i språkfagene norsk, engelsk, samisk og finsk. Karakteren i norsk muntlig omfatter både hovedmålet og sidemålet. Karakterene i orden og atferd skal holdes atskilt og gis etter denne skalaen: God – Nokså god – Lite god.

Elever som får opplæring etter individuelle opplæringsplaner, skal vurderes etter målene i den individuelle opplæringsplanen. Foreldrene avgjør om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter i fag hvor eleven får opplæring etter egen plan.

Vurdering med karakterer skal gis to ganger i året. Utdanningsdirektoratet bestemmer hvilke fag det skal være skriftlig og muntlig prøve i til avgangseksamen. Ved fastsetting av fagkarakterer skal læreren vurdere elevens kunnskaper, forståelse, dyktighet og skapende evner i forhold til de mål som er satt for hvert enkelt fag. Foreldre/foresatte har etter forvaltningsloven rett til å klage på karakterer eleven har fått på vitnemålet dersom de mener det er gitt feil vurdering.

Skolen skal jevnlig vurdere sin virksomhet (skolebasert vurdering) for å se om organisering og gjennomføring av opplæringen fører til at målene i læreplanene blir nådd. I dette arbeidet skal elever og foreldre/foresatte delta.

De fleste som arbeider på barnetrinnet i grunnskolen er allmennlærere (fireårig utdannelse uteksaminert før 2017) eller grunnskolelærere (femårig utdannelse uteksaminert etter 2017). Førskolelærere har kompetanse til å arbeide med seksåringene. Med ett års videreutdanning får de kompetanse til å arbeide på 1.–4. årstrinn. På ungdomstrinnet underviser allmennlærere, grunnskolelærere, faglærere, lærere med cand.mag.-graden og lektorer. Fra 1997 er det åpnet for at andre yrkesgrupper enn pedagoger kan arbeide med elevene i skolen. Alle ansatte i grunnskolen som arbeider med barn, må legge frem politiattest som viser at vedkommende ikke er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep.

Alle foreldre/foresatte ved en skole utgjør skolens foreldreråd. Rådet velger et arbeidsutvalg. På hvert årstrinn kan det velges to kontaktforeldre. Ved alle grunnskoler skal det være et elevråd for 5.–7. årstrinn og for ungdomstrinnet.

Hver skole skal ha et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av representanter for lærerne, elevene, foreldrene, andre ansatte ved skolen og kommunen. Kommunen kan ifølge opplæringsloven delegere avgjørelsesmyndighet til samarbeidsutvalget i saker som gjelder skolen. Kommunen kan også ifølge en bestemmelse i kommuneloven oppnevne et annet styre for skolen enn samarbeidsutvalget. Minst to representanter fra foreldrene skal da være med i styret. Et slikt styre kan tildeles vide fullmakter.

Alle skoler skal fra 2005 ha et skolemiljøutvalg. Det skal sikre at partene i skolesamfunnet arbeider aktivt for et godt skolemiljø. Samarbeidsutvalget kan være skolemiljøutvalg. Elevene, foreldrene, de ansatte, skoleledelse og skoleeier skal være representert. Elever og foreldre skal ha flertall. Elevene kan ikke være til stede når saker med taushetsplikt behandles.

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et rådgivende organ for Utdannings- og forskningsdepartementet. Det har sju medlemmer og oppnevnes for fire år av gangen.

Kommunene har ansvaret for grunnskoleopplæringen. Fra 1994 er ikke lenger kommunen lovpålagt å ha skolestyre og skolesjef. Kommunestyret velger selv om det vil opprette et fast utvalg som styrer skolene i kommunen. Kommunene har hele forhandlingsansvaret for lærernes lønns- og arbeidsvilkår. Det har ført til at lærere og skoleledere kan få fastsatt lønnen mer etter innsats og resultater.

Mange kommuner har delegert oppgaver og myndighet til skolene, som kan få eget driftsstyre med vide fullmakter. Det er lovpålagt at skoler skal ha en rektor som leder. Skoleleder kan ansettes på åremål. Mange kommuner har valgt å organisere sin tjenesteyting overfor kommunens innbyggere mer helhetlig ved for eksempel å opprette en oppvekstsektor, hvor skolen inngår. Skolesektoren samordnes med andre kommunale sektorer. Kommunen alene eller i samarbeid med andre kommuner skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Statsforvalterne er departementets faglige tilsynsorgan for grunnskolen. De ser til at grunnskoleopplæringen skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter.

Friskoler er private skoler som får statsstøtte. Private grunnskoler er opprettet som alternativ til den offentlige grunnskolen. I lov om frittstående skoler av 4. juli 2003 (friskoleloven) er kravet for å få godkjenning med statstilskudd at de private grunnskolene tilbyr opplæring som er jevngod med opplæringen i den offentlige skolen. Loven presiserer at godkjenning av private skoler ikke må føre til vesentlige negative konsekvenser for vertskommunens skolestruktur. Utdanningsdirektoratet godkjenner hvilke private skoler som skal få statlig tilskudd.

Ifølge opplæringsloven gjelder forskrifter om skoletid, undervisningstid, avgangsprøver og avgangsvitnemål også for private grunnskoler. Videre setter loven som vilkår at undervisningsplaner og lærere er godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Elever i private grunnskoler utgjorde 4,6 prosent av alle grunnskoleelevene i skoleåret 2021–2022. Private grunnskoler er ulikt fordelt i landet. I skoleåret 2021–2022 gikk 6 prosent av elevene i Oslo i private grunnskoler.

Grunnskolen er tiårig fra 1997, etter en lovendring i 1994 som senket alderen for skolestart fra sju til seks år og utvidet obligatorisk opplæring, såkalt opplæringsplikt, fra ni til ti år.

• grunnopplæringen
• norsk utdanningshistorie
• skole og utdanning i Norge
• skolefritidsordning
• vurdering i skolen

• Telhaug, Alfred Oftedal og Mediås, Odd Asbjørn (2003): Grunnskolen som nasjonsbygger: fra statspietisme til nyliberalisme, isbn 82-7935-072-1. Abstrakt forlag.