gressfamilien

Stråene er hule mellom leddknutene, som er fortykket utover og danner en bunn i strået innover. I leddknutene finnes et vekstvev som vokser ensidig og reiser strået opp igjen om det skulle være falt ned. Bare mais har massivt strå.

Bladene sitter enkeltvis ved hver leddknute; nederst har de en slire som omslutter strået, øverst en lang og smal, linjeformet bladplate med parallelle nerver. På overgangen mellom sliren og den frie bladplaten sitter en tynn hinne, slirehinnen, eller en rad med hår.

Blomstene er uanselige, sterkt reduserte og uten egentlig blomsterdekke. Oftest sitter flere blomster sammen i et småaks, og småaksene danner i sin tur blomsterstanden: aks (aksgress) eller topp (toppgress). Et småaks har oftest to ytteragner, og ovenfor (eller innenfor) sitter én eller flere blomster. Blomsten er dekket av to agner, inneragnen og forbladet. Ovenfor forbladet sitter to skjellaktige knotter, lodiculae, som svulmer opp under blomstringen og åpner for blomsten ved å presse agnene utover. Selve blomsten består av en fruktknute med fjærformige arr og (oftest) tre pollenbærere med pollenknapper på lange tråder. Pollen overføres fra plante til plante ved hjelp av vinden.

Gressfrukten er en nøtt. Hos storfruktede arter kalles den korn. Den inneholder rikelig opplagsnæring, mest stivelse, men også protein og fett.

Gressfamilien er den økonomisk viktigste plantefamilien. Hit hører kornartene, som er våre viktigste matplanter, samt mange av de viktigste fôrplantene, særlig i de nordlige tempererte strøk.

I alt kjennes over 10 000 gressarter, spredt over alle deler av Jorden. I Norge finnes det rundt 160 arter, når noen mer tilfeldig spredte ugress regnes med.

• enfrøbladete planter