gjertrudsmesse

Det fortelles at Gertrude var datter av Pipin den eldre og hans hustru Itta. Som ung pike ble hun spurt av kong Dagobert om hun ville gifte seg med sønnen til hertugen av Austrasia. Som i mange andre jomfrulegender avviste Gertrude tilbudet bestemt, hun var allerede Kristi brud.

Gertrude ble abbedisse i klosteret da hun var omkring 20 år. Hun gjorde en stor innsats for å hjelpe trengende og pilegrimer. Hun fikk hentet bøker og relikvier fra Roma og ga grunnarealer til et kloster for irske munker i Fosses, ikke lagt fra Nivelles.

Da Gertrude var 30 år, overlot hun sin posisjon som abbedisse til sin niese, og viet seg til bønn og lesning. Hun døde 17. mars 659, 33 år gammel.

Gertrude ble skrinlagt i klosterkirken i Nivelles, som senere ble en kollegiatkirke. Under andre verdenskrig (i 1940) ble kirken truffet av en tysk bombe som blant annet raserte Gertrudes skrin.

Gertrude ble en populær helgen i Nederlandene, og kulten spredte seg videre til nabolandene og England. Tyske kjøpmenn førte med seg kulten til Sverige, der flere kirker ble viet til henne.

Gertrud er skytshelgen for spedalske og pilegrimer. De som skulle ut på reise, drakk gjerne en Gertrude-skål før de drog avsted. Hun ble også påkalt i forbindelse med dødsfall, da folkelige forestillinger sa at den døde måtte gjennom en tre dagers reise til den neste verden. Den første dagen var de i Gertrudes varetekt, den neste dagen tok erkeengelen Mikael over. Ifølge en yngre legende kunne hun beskytte avlinger og folk mot mus og rotter. Hun ble påkalt mot pest fra slike gnagere så sent som i 1822, da man ofret mus og rotter av sølv og gull til hennes skrin i Köln.

I et tysk testamente fra 1517 nevnes en St. Gertruds kirke på Nordnes i Bergen; andre kirker med denne dedikasjonen er ikke kjent i Norge. Gertrude er avbildet på en fløydør til et alterskap som trolig har stått i Reins kloster i Rissa.

Gjertrudsmesse er markert på omtrent halvparten av de norske primstavene. De vanligste symbolene er hake, kors og tre. Noen av symbolene er muligens tiltenkt den irske helgenen St. Patrick, som ble feiret på den samme dagen.

I Norge ble det gjerne sagt at det var storm og uvær på denne dagen. I Solør ble dagen koblet sammen med helgenen Gudmund, som ble feiret dagen før. Hvis det snødde 16.mars, skulle «Gudmund legge rågån på kornkarrene». Holdt snøværet seg til dagen etter, ville «Gjertrud sope rågån av kornkarrene».

• helgen
• primstav

• Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen 1981.
• Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.
• Ingalill Pegelow: Helgonlegender i ord och bild. Stockholm 2006.