I 1899 fullførte ni prosent av guttene i Oslo fortsettelsesskolen, som da ble gitt som et undervisningstilbud på kveldstid. Året etter var det 2,1 prosent av jentene som gikk der. Jentene hadde arbeid om dagen, og undervisningen foregikk fra klokken 17 til 20 to kvelder i uka. Fagene som ble undervist var norsk, regning og bokføring. Etter hvert ble også husstell, kjolesøm og engelsk innført som fag. Guttene fikk undervisning i handel og håndverk. Snart ble også fortsettelsesskolen gitt som et tilbud på dagtid, og den hadde nå undervisning 30 timer i uka. I dagskolen ble undervisning i handelsfag viktig, fordi eksamen i bokføring var nødvendig for å få handelsbrev.
I løpet av det 20. århundrets første tiår økte elevtallet betraktelig. Handelsfag var fortsatt populært, men det kom også til nye fag som motepynt, finere håndarbeid, stenografi og maskinskriving. Fortsettelsesskolen ble i økende grad en skole for jenter. I 1939 var det for eksempel 56,7 prosent av jentene som fortsatte i fortsettelsesskolen, mot 39 prosent av guttene.
I 1946 ble det vedtatt en lov om framhaldsskolen som gjorde den ett- eller toårig. Flere steder ble det første året obligatorisk for alle som ikke fortsatte med realskole og gymnas. Elevene kunne velge mellom ulike linjer. For guttene var alternativene teknisk linje, praktisk linje, handelslinje eller håndverkslinje. Enkelte steder kunne guttene også velge en linje som gjorde dem kvalifisert for arbeid på sjøen. Jentene kunne velge allmenlinje, linje for husstell, handelslinje og linje for hatte- og kjolesøm.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.