formering (biologi)

Lav kan danne spesielle formeringsorganer; soredier og isidier, som kan slippes og vokse videre. Mange alger, moser og karsporeplanter kan danne yngleskudd eller yngleknopper som er nye skudd som faller av og da allerede er et ungt individ i vekst. Frøplantene kan i tillegg formere seg ved underjordiske rotutløpere, overjordiske stengelutløpere, underjordiske stengelutløpere, som alle er utløpere fra en plante som kan vokse opp til et helt nytt individ.

En spesiell form for vegetativ formering hos planter er apomixis, som etterlikner kjønnet forplantning. Det innebærer at man få dannet frø som enten inneholder bare arvemateriale fra morplanten eller fra farplanten.

Ukjønnet formering er ikke så vanlig hos dyr, men noen arter formerer seg ukjønnet ved behov, eller i deler av livet. Noen enkle, encellede dyr, har enkel tverrdeling. Det vil si at de deler seg på midten og blir to nye individer. Polyppdyr har knoppskyting, som planter. Enkelte dyr, kalt sporedyr, produserer sporer ved behov som kan overleve harde kår og vokse opp når miljøet er bedre for dem. Enkelte leddormer kan dele seg, og leddene som faller av kan vokse opp til et nytt individ. Partenogenese, det dyret føder en klon av seg selv, finnes hos noen smådyr, som ikter, småkreps, og mange insekter (bier, bladlus).

Kjønnet formering er ikke påvist hos blågrønnbakterier. Hos andre bakterier skjer en form for kjønnet formering ved at én bakterie fester seg i en annen bakterie og overfører arvestoff. Når mottakeren av arvestoffet deler seg vil datterbakteriene ha arvestoff fra begge foreldrene. Spesielle varianter av kjønnet formering finnes hos encellede organismer, som flimmerdyr og mange encellede alger, hvor to celler legger seg ved siden av hverandre og utveksler arvemateriale. Det kalles konjugasjon.

Mange planter, og større alger, har generasjonsveksling mellom en ukjønnet generasjon, som produserer sporer, og en kjønnet generasjon, som formerer seg ved kjønnsceller. Som regel dannes sporene ved reduksjonsdeling, som fører til en ny sammensetning av arvematerialet, mens kjønnscellene dannes ved vanlig celledeling.

Hos dyr er kjønnet formering den vanlige formen for formering, og de fleste har oogami med egg og spermie. Egg og spermier dannes som regel i ulike individer, der en hunn lager egg mens en hann lager spermier. Hos noen grupper kan egg og spermier dannes i samme individ, det kalles hermafrodittisme.

Noen dyr veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering etter som miljøbetingelsene endrer seg (se generasjonsveksling).