Faste er det å avstå fra mat, noen ganger også drikke, enten delvis eller fullstendig, i et bestemt tidsrom. Å faste er en utbredt religiøs skikk i flere religioner. Faste kan ha ulike motiver, det kan for eksempel være forberedelse til en viktig begivenhet, i forbindelse med sorg, som bots- eller renselseshandling, eller som middel til å nå en spesiell sjelstilstand.
faste (religion)
Under muslimenes fastemåned ramadan gir den som faster avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang. Kveldsmåltidet som inntas etter solnedgang, når fasten brytes, kalles iftar. Iftar er ofte en viktig sosial familiesamling som mange setter pris på.
Kristendommen
Innenfor katolsk tradisjon avstår mange fra å spise kjøtt i fastetiden.
I kristendommen har faste spilt en sentral rolle. I kristen kontekst innebærer faste å avstå fra en eller flere typer mat under et gitt tidsrom. Faste ble ett av de mest iøynefallende trekkene ved eneboer- og klosterlivet som vokste frem fra 200-tallet. Faste ble sett på som et middel til å rense sjelen og som en måte å påkalle Guds bønnhørelse. Det oppstod etter hvert bestemte tider for faste som ble pålagt alle kristne. Det var både ukentlige fastedager (onsdag og fredag) og, i den vestlige kirken, blant annet 40 dagers faste før påske.
Særlig i den ortodokse kirke spiller faste fortsatt en viktig rolle. Ved siden av de to ukentlige fastedagene og bestemte festdager, er det fire hovedfaster:
- Sju ukers faste før påske
- Apostelfasten fra mandag åtte dager etter pinse til 28. juni; kvelden før Peters og Paulus' fest, fra én til seks uker
- Maria himmelfarts faste, 1.-14. august
- Julefasten, som varer førti dager frem til jul
Den ortodokse kirkes fasteregler forbyr ikke bare kjøtt, men også fisk, egg og meieriprodukter. Innenfor katolsk tradisjon avstår mange fra å spise kjøtt i fastetiden. De protestantiske kirkene regner ikke faste som en religiøs plikt, men faste praktiseres likevel i enkelte protestantiske miljøer.
Jødedommen
I jødisk tradisjon innebærer fasten å avstå fra både mat og drikke. Fasten er en religiøs handling som skal bidra til selvinnsikt og anger i forbindelse med bønner om Guds hjelp og tilgivelse. Men faste brukes også for å minnes traumatiske hendelser i det jødiske folkets historie, og for å forsøke å avverge farefulle situasjoner. I tillegg kommer flere ulike mindre felles fastedager, og ulike personlige fastedager, som den ortodokse skikken at brudeparet faster på sin bryllupsdag, helt frem til selve seremonien.
Fastlagte fastedager
Av de fastlagte felles fastedagene er det den store forsoningsdagen, Jom Kippur, som har størst religiøs betydning, og fasten har i dette tilfellet et botspreg. Dette er den eneste fastedagen som også kan overholdes på en sabbat. (Andre fastedager blir flyttet siden sabbaten er en gledesdag.) Jom kippur varer fra solnedgang til solnedgang og omfatter alle gutter/menn over 13 år og alle jenter/kvinner over 12 år. Syke personer og gravide er fritatt for plikten til å faste. Denne fastedagen overholdes av svært mange jøder, også av dem som ellers ikke praktiserer mange jødiske skikker.
En annen fastedag, som også varer fra solnedgang til solnedgang, er sørgedagen til minne om tempelets fall. I jødisk tradisjon er det vanlig å anta at både det første og det andre tempelet i Jerusalem ble ødelagt på den niende dagen i måneden av (tisha be-av). På disse to fastedagene er det heller ikke tillatt å ha seksuell omgang, å bruke lærsko eller å bade og sminke seg.
I tillegg kommer flere mindre fastedager der fasten varer fra soloppgang til solnedgang. Disse er:
- 17. tammuz (til minne om at Jerusalems murer falt i år 586 fvt.)
- 3. tishrei (til minne om mordet på den lærde Gedalia, rundt 586 fvt.)
- 10. tevet (også knyttet til hendelser rundt tempelets fall)
- 13. adar (nyere fastedag knyttet til fortellingen i Esters bok)
Disse fastedagene overholdes i varierende grad. Blant ultraortodokse jøder anses det også som prisverdig å faste hver mandag og torsdag.
Islam
Ramadan
Når fastemåneden ramadan avsluttes feirer muslimer id al-fitr, «fastebrytingens fest». Mat, kaker og søtsaker er en viktig del av feiringen. På Yaadgar Sweets i Oslo er id-feiring den mest travle dagen.
Tidspunkt for ramadanfasten er avhengig av måneobservasjoner og starter når nymånen viser seg. Ramadan, måneårets niende måned, avsluttes når nymånen, som markerer måneden shawwal, blir synlig. Fasten skal aldri vare lenger enn 30 dager. Barn, gamle, syke, gravide, kvinner som ammer og kvinner som menstruerer er fritatt fra fasten.
Under ramadan skal man gi avkall på mat og drikke fra daggry til solnedgang, etter maghrib-bønnen. Det er heller ikke tillatt å røyke, og det kreves seksuell avholdenhet. Den fysiske fasten er et ytre uttrykk for indre renselse. I ramadan understrekes betydningen av fellesskap og solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse, og de troende oppfordres til å strebe etter det gode, avstå fra all strid og ufred og konsentrere seg om åndelig fordypelse. Tanken om bot og anger, som i mange religiøse tradisjoner er knyttet til faste, står ikke sentralt, men er heller ikke helt fraværende. Selve ordet ramadan betyr «stor hete», og dette tolkes som heten som renser og brenner bort synd og overtredelser.
Andre fastedager
Det praktiseres også valgfrie fastedager. Mange sunnimuslimer faster på Ashura-dagen (tiende dag i årets første måned, muharram), dette fordi profeten selv skal ha fastet den dagen. Sjiamuslimer faster ikke denne dagen. Å faste seks dager i måneden shawwal er anbefalt. Det er også skikk – men ikke plikt – å faste tre dager hver måned. Faste på mandager og torsdager er ikke uvanlig. Denne formen for fastepraksis er ofte knyttet til tanken om soning: har man for eksempel unnlatt å faste én eller flere dager under ramadan, kan man ta igjen det forsømte i løpet av året. Det er også sufi-grupper som praktiserer regelmessig faste som del av sine fromhetsøvelser.
Hinduismen
I hinduismen brukes faste til ulike formål, og praktiseres på ulikt vis. Faste kan for eksempel innebære at man avstår helt fra mat og drikke en periode, begrenser kostholdet til enkelte typer mat og drikke et visst antall dager, eller begrenser seg til kun ett daglig måltid.
Mange hinduer faster på en fast ukedag for å ære sin gud. Tilhengere av Shiva faster for eksempel gjerne på mandager, mens tilhengere av guden Vishnu ofte faster på torsdager. Mange gifte kvinner faster én gang i uken for familiens velstand. Enkelte hinduiske høytider er også forbundet med faste. Mange hinduer vil for eksempel faste en periode i forbindelse med festivalen Navratri, som feires til ære for den feminine guddommen Shakti eller Durga.
Faste og askese er et særlig iøynefallende trekk hos asketer (sadhuer), som bruker faste for å kontrollere kroppen og sansene, og dermed nå høyere åndelig innsikt. Mange asketer er tilhengere av guden Shiva, som ifølge hinduisk mytologi også skal ha praktisert yoga og askese.
Buddhismen
Buddhismen forkaster som hovedregel askese, medregnet ekstrem faste. Munkene skal imidlertid bare innta ett måltid om dagen, og det skal skje før middagstid. På nymåne- og fullmånedager skal de faste i forbindelse med resitasjon av munkereglene, og på disse dagene faster også mange legmenn og legkvinner.
Kommentarer (1)
skrev Arnt Arnesen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.