evolusjonspsykologi – Store norske leksikon

Evolusjonspsykologi er en tilnærming til studiet av atferd, følelser og tanker hos mennesker hvor det tas utgangspunkt i at mennesket, som alle andre arter, er et resultat av evolusjon. Menneskets natur antas derfor å være et resultat av naturlig og seksuell seleksjon.

Faktaboks

Uttale: evolusjˈonspsykologi

Naturlig utvalg handler om seleksjon av gener/trekk som øker individets overlevelse og spesielt reproduktiv suksess, mens seksuell seleksjon enkelt forklart er en underkategori som handler om hvordan kjønnsforskjeller oppstår.

Evolusjonspsykologi er en relativ ny retning innen generell psykologi. Området ble grunnlagt i løpet av 1980- og 1990-årene, og etter hvert har retningen blitt del av hovedsporet innen psykologisk forskning.

Innen evolusjonspsykologien forstås sinnet som en mosaikk av mentale mekanismer, eller moduler, som er i stor grad et resultat av seleksjon. Det vil si at disse delene av sinnet er spesifikke evolverte tilpasninger som løser spesifikke, evolusjonært relevante oppgaver. Disse tilpasningene utgjør til sammen menneskets natur. Den evolusjonspsykologiske metoden handler derfor om å teoretisk utlede, predikere og spesifisere, og deretter empirisk utforske disse mekanismene.

Teoretisk utledes de med utgangspunkt i evolusjonære mellomnivåteorier. En mellomnivåteori er en spesifikk teori, utledet av en større vitenskapelig teori, som gjør det mulig å utvikle originale, spesifikke hypoteser og testbare prediksjoner.

Mesteparten av den empiriske forskningen på evolusjonspsykologi skjer innen det kognitive-sosialpsykologiske domenet, men evolusjonspsykologien kan også regnes som en del av biologisk psykologi. Det er en rekke studier innen seksuell psykologi, der det forskes på partnerpreferanser og seksuell atferd.

Videre finnes det evolusjonspsykologiske tilnærminger til personlighetspsykologi, klinisk psykologi og nevropsykologi. En god del av forskningen er også i overlapp mellom antropologi og psykologi, der det studeres spesifikke kulturer, og kryss-kulturell psykologi der en rekke kulturer blir sammenlignet, for å undersøke om fenomenet som studeres er et universelt menneskelig trekk, og hvordan trekket påvirkes av kultur.

Evolusjonspsykologisk forskningsmetode

Evolusjonspsykologi er en egen gren i psykologisk forskning, men kan også regnes som en del av tilpasningsprogrammet innen moderne evolusjonsbiologi — altså en tilnærming som søker å oppdage biologiske trekk eller tilpasninger som har blitt til gjennom seleksjon. Samtidig som evolusjonspsykologien spenner alle de generelle psykologiske disiplinene, så er mesteparten av den empiriske forskningen innen det kognitive-sosialpsykologiske domenet.

I utgangspunktet er derfor evolusjonspsykologi psykologisk forskning, og benytter alle de vanlige psykologiske forskningsmetodene, inkludert eksperiment, spørreskjemaundersøkelser/surveys og registerstudier. Det eneste som skiller evolusjonspsykologi fra andre psykologiske retninger er bruken av evolusjonsteori og eventuelt kunnskap om fortidens miljø eller seleksjonskrefter i utviklingen av hypotesene som testes.

I evolusjonspsykologi benyttes det ofte evolusjonære mellomnivåteorier, som Trivers foreldreinvestering , for å utvikle mer testbare, spesifikke hypoteser og prediksjoner, spesifisert som seksuell strategiteori, for eksempel prediksjoner om spesifikke forskjeller i sjalusi hos menn og kvinner.

I tillegg til evolusjonære mellomnivåteorier brukes altså kunnskap om fortidig relevant miljø. Dette omtales på engelsk med Bowlbys begrep «Environment of evolutionary adaptedness» eller EEA. Som følge av dette teoretiseres det at mennesket i dag ikke nødvendigvis lever under de betingelsene som formet det i utgangspunktet, fordi evolusjon av mentale mekanismer tar svært mange generasjoner.

Kunnskap om EEA inngår i argumenter om hvilke sannsynlige seleksjonskrefter som formet menneskets psykologi. Det antas derfor at mennesket ikke utviklet seg fullt og helt i en bestemt tidsperiode, men at forskjellige fysiske og psykologiske trekk ble utviklet under spesifikke tider og økologiske forhold.

Evolusjonspsykologiens modell av sinnet

Innen evolusjonspsykologien forstås menneskesinnet som en koordinert mosaikk av mentale mekanismer. Det finnes en hel rekke av disse mentale mekanismene, og i litteraturen kalles de også moduler. Dette gir begrepet 'massiv modularitet'; teorien om at menneskesinnet består av en stor mengde spesialiserte deler.

Evolusjonspsykologien teoretiserer at modulene er funksjonelle og er dannet gjennom seksuell seleksjon eller naturlig utvalg, det vil si at de er evolverte tilpasninger. Samtidig er det en kontinuerlig debatt om både hvordan modularitet best beskrives, defineres og hvor omfattende grad av modularitet versus generelle mekanismer sinnets arkitektur består av.

Disse mentale tilpasningene er i evolusjonspsykologien generelt regnet som tallrike og har evolvert gjennom seleksjon, fordi de løste spesifikke, stabile tilpasningsproblemer, som reproduksjon og overlevelse, i det miljøet det var relevant for våre forfedre og formødre å tilpasse seg til gjennom evolusjonshistorien. Disse tilpasningsproblemene blir løst ved å omsette informasjon ifølge bestemte regler og er derfor informasjonsspesifikke og kontekstavhengige. Summen av de mentale mekanismene utgjør menneskets universelle og artsspesifikke natur.

Evolusjonspsykologi og de ulike fagområdene

Evolusjonspsykologi som forskningsprogram har påvirket forskning innen en rekke forskjellige psykologiske fagdisipliner, og kan derfor også ses på som et generelt forskningsprogram eller metateori. Under følger noen korte oppsummeringer av evolusjonspsykologiske bidrag innen de tradisjonelle psykologiske fagdisiplinene.

Evolusjonspsykologisk sosialpsykologi

Mesteparten av evolusjonspsykologien er innenfor temaer knyttet til sosial kognisjon, emosjoner og atferd både individuelt og i grupper. Det finnes en rekke grunnleggende perspektiver innen sosialpsykologien som har utspring i evolusjonær tenkning, blant annet ideer om grunnleggende sosiale behov for tilhørighet og sosiometri og sosial sammenligningsteori, samt krysskulturelle preferanser for partnere.

Evolusjonspyskologi har også utfordret rasepersepsjon, der det tidligere har blitt teoretisert at det foretas en automatisk kategorisering inn i «raser» når folk møter hverandre. Her har evolusjonspsykologisk forskning vist at rasepersepsjon enkelt kan erstattes med helt tilfeldig valgte inn- og utgruppemarkører.

Evolusjonspsykologisk utviklingspsykologi

Innen utviklingspsykologien har temaer som tilknytning, sårbarhet og kompetanse vært påvirket historisk av evolusjonsteori. I de seneste årene har spesifikt livshistorieteori blitt anvendt innen evolusjonspsykologiske utviklingsstudier. Denne tilnærmingen tar utgangspunkt i atferdsforskjeller blant arter som:

enten satser på hurtig somatisk vekst og psykologisk modning, høy investering i parring og lav investering i avkom
versus arter som satser på sakte vekst og modning, lav investering i parring og høy investering i avkom.

Evolusjonspsykologi forsøker dermed å utvikle prediksjoner som beskriver individuelle forskjeller innen vår art på bakgrunn av disse øvrige prinsippene.

Evolusjonspsykologisk nevrovitenskap

En av fagdisiplinene som veldig tidlig tok med evolusjonspsykologi som et grunnleggende teoretisk perspektiv var kognitiv nevrovitenskap, inkludert språkvitenskap med arbeidet til blant annet Steven Pinker. Her jaktes det ikke kun etter de spesifikke kognitive prosessene i spesifikke psykologiske mekanismer, men også de nevroanatomiske strukturene eller kognitive nettverkene som ligger til grunn for mekanismene.

Evolusjonspsykologisk klinisk psykologi

Innen klinisk psykologi har det historisk sett vært fordelaktig å se på de enkelte av emosjonene, som frykt, fra et evolusjonært, funksjonelt perspektiv. Dette bidrar til en bedre forståelse av angstlidelsene.

Evolusjonspykologiske perspektiver har bidratt til å nyansere forståelsen og definisjonen av psykisk lidelse som skadelig dysfunksjon; altså en tilstand som oppstår fordi en evolvert tilpasning eller mental mekanisme ikke fungerer. En slik tilnærming til psykiske lidelser krever en solid kartlegging av de evolverte psykologiske mekanismene og i tillegg hvilken funksjon de har. Sett fra et slikt perspektiv, utfordres tanken om at de fleste psykiske lidelsene automatisk skyldes eksplisitt dysfunksjon.

Evolusjonspsykologisk personlighetspsykologi

Et viktig mål innen evolusjonspsykologisk forskning på seksuell psykologi har vært sosioseksualitet som bygger på tenkning fra Alfred Kinsey, og er et mål på individuell forskjell i grad av preferanse for korttidsseksuelle møter (one night stands, «tilfeldig» sex). Dette målet på individuelle forskjeller i seksuell strategi har vist seg å være et forklarende mål på en rekke forskjellige (seksuelle) atferder, fra hvilke grunner folk har for å ha sex, bruk av datingapper, seksuell trakassering og seksuell anger.

Emosjonspsykologi

Siden Darwin, har forskning på følelser vært påvirket av evolusjonær tilnærming. Og her igjen har den funksjonelle tilnærmingen vært nyttig for å forstå og utforske forskjellige følelser. Det har også blitt lagt vekt på emosjoner som menneskelige universalier. Moderne emosjonsforskning innen emosjonell nevrovitenskap har derfor i stor grad vært påvirket av forskjellige evolusjonære tilnærminger.

Grunnleggere av evolusjonspsykologien

Evolusjonspsykologiens grunnlag ble lagt av fem forskerne som den amerikanske evolusjonspsykologen David Buss inviterte til Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences i Palo Alto for å delta i et spesielt prosjekt som het «Foundations of Evolutionary Psychology»: Leda Cosmides og John Tooby; Margo Wilson og Marin Daly; og David Buss selv.

Cosmides og Tooby er kjent for arbeid med mekanismer for å oppdage sosialt juks og samarbeid, og konkurranse generelt, inkludert det psykologiske grunnlaget for rase-persepsjon. Wilson og Daly er kjent for ung-mann-syndromet (engelsk «Young Male Syndrom»), det at unge menn tar større risiko, ofte med fatale følger. De har også forsket på mord fra et evolusjonært perspektiv, og fått spesiell oppmerksomhet for økt sannsynlighet for drap av stebarn. Buss har forsket på en rekke temaer fra sjalusi til evolusjonær personlighetspsykologi, og er spesielt kjent for sin teori om seksuelle strategier.

Historie

Historisk sett har det vært en rekke tilnærminger til menneskets psykologi, natur og atferd som har hatt ett grunnleggende evolusjonært perspektiv.

Charles Darwin var opptatt av menneskelig evolusjon og følelser og skrev en observasjonsstudie av barn for tidsskriftet Mind.
Sigmund Freud spekulerte i evolusjonære forklaringer på en rekke tilstander, eksempelvis som at kastrasjonsangst skal ha oppstått som følge av kastrering av guttebarn gjennom flere generasjoner.
Tilknytningsteorien til John Bowlby og Mary Ainsworth var eksplisitt darwinistisk.
Innen angstforskningen var en funksjonell tilnærming til frykt grunnleggende for forståelsen av angst som et forsvarssystem mot fare.
Skinner teoretiserte at atferd kunne bli formet av evolusjon ved seleksjon.

Interessen for evolusjonære forklaringer av atferd steg derimot sterkt utover 1970-tallet, da teorier som William Donald Hamiltons «inklusive fitnessteori» og Robert Ludlow Trivers’ teorier om blant annet foreldreinvestering, begynte å bli brukt for å forklare atferd hos dyr. I tillegg ble to svært innflytelsesrike populærvitenskapelige bøker som populariserte de nye teoriene omkring evolusjon og atferd, utgitt midt på 1970-tallet: Richard Dawkins Selfish gene og Edward O. Wilsons Sociobiology.

Holdningen til Wilson om at alt er egentlig biologi og den genetiske determinismen som ble oppfattet eller lå i disse teoriene, førte til aktiv politisk motstand fra den radikale venstresiden innen akademia, inkludert biologi. Biologiske, genetiske og evolusjonære tilnærminger til atferd ble derfor aktivt bekjempet, og knyttet opp mot tidligere, uønskverdige politiske retninger. Spesielt var motstanden rettet mot sosiobiologisk forskning på mennesker.

Mens sosiobiologi hadde en behavioristisk grunnteori, studerte observerbar atferd og vurderte hvorvidt denne var tilpasset her og nå, er evolusjonspsykologien basert på kognitiv teori, studerer resultater av mental prosessering og har et fokus på de underliggende evolverte mentale tilpasningene. Dette har nok ført til at evolusjonspsykologi i større grad har vokst innen psykologisk forskning.

Les mer om sosiobiologi.

Andre evolusjonære tilnærminger til studiet av menneskers atferd

Internasjonalt finnes det tre hovedretninger i studiet av menneskets atferd fra et evolusjonært perspektiv. Evolusjonspsykologien er beskrevet over, og er den retningen som de fleste psykologer som forsker på mennesket med et evolusjonært perspektiv stort sett arbeider ut ifra.

Human atferdsøkologi er en annen retning, og er i stor grad en videreføring av human sosiobiologi. Denne tilnærmingen er primært benyttet av biologer og antropologer med et evolusjonært og fysisk perspektiv på menneskets natur.

Til slutt finnes retningen gen-kultur koevolusjonsteori, som handler i stor grad om å matematisk modellere og studere interaksjon mellom gener og kultur, og hvordan disse overføres. Denne retningen er også mer typisk blant antropologer, biologer, men også matematikere. Her ser forstås kulturell, adaptiv læring som et tillegg til å forstå genseleksjon i populasjoner. Her er det altså noen psykologiske forhold, som læring og hvordan kultur reproduseres på tvers av generasjoner, men i liten grad spesifisering av psykologiske mekanismer.

Kritikk av evolusjonspsykologi

En stor del av kritikken mot evolusjonspsykologi omhandler bekymringer knyttet til biologisk determinisme. Denne motstanden var delvis basert på politisk og ideologisk motstand, og delvis basert på en forventning om at evolusjonspsykologi var ensbetydende med genetisk determinisme. I tillegg hadde tidligere evolusjonære tilnærminger som sosiobiologi i liten grad blitt omfavnet av psykologiske forskere.

Internasjonalt regnes sosial rolleteori som en viktig utfordrer til evolusjonspsykologien, men senere funn har derimot vist at prediksjoner fra sosial rolleteori i liten grad støttes i internasjonale studier. Eksempelvis kan det dokumenteres en begrenset effekt av likestilling på menneskets seksuelle psykologi, og ofte er kjønnsforskjellene i arbeidslivet størst i de mest likestilte landene.

Mens generell kritisk holdning til evolusjonspsykologi internt i psykologien som fag har avtatt over årene, og evolusjonspsykologi har blitt en del av hovedsporet av psykologisk forskning, har den viktigste kritikken av evolusjonspsykologien vært intern.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Buss, D. M. (2014). Evolutionary psychology: the new science of the mind. Boston: Pearson.
Kennair, L. E. O. (2009). Fra Darwin til evolusjonspsykologi. I D. Hessen, N. C. Stenseth, & T. Lie (red.), Darwin – Verden ble aldri den samme (s. 197-228). Oslo: Gyldendal Litteratur.
Kennair, L. E. O. (2016). Founders of Evolutionary Psychology. I T. K. Shackelford & V. A. Weekes-Shackelford (red.), Encyclopedia of Evolutionary Psychological Science. Cham: Springer.
Kennair, L. E. O., Grøntvedt, T. V., & Bendixen, M. (2021). En kort introduksjon til evolusjonspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Evolusjonspsykologi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt