Ensilasje er det samme som surfôr eller silofôr, og er en benevnelse på plantemateriale etter at det er konservert ved ensilering. Benevnelsen ensilasje blir lite brukt i dag om grasensilering. Det er imidlertid vanlig brukt om konservering av fiskebiprodukter hvor en lignende prosess benyttes. Fiskebiproduktene (slo, filetavskjær, hoder) blir kvernet og tilsatt syre for å senke pH (<4) som dreper mikroorganismer og gjør at massen blir flytende og stabil i romtemperatur.

Faktaboks

Uttale
ensilˈasje
Etymologi
av fransk ‘lagre i silo’

I Norge er det vanlig å bruke maursyre, men i Danmark er en blanding svovelsyre og eddiksyre mest brukt. Fiskeensilasje inneholder omkring 20-30 prosent protein og 60-70 prosent vann. Fett og askeinnhold vil avhenge av råstoffets fettinnhold og beininnhold. Vann og fett kan fjernes slik at man får et konsentrert produkt med høyere proteininnhold og lavere fettinnhold. Dette er tillatt brukt som råvare i kraftfôr til fjørfe, gris og kjæledyr, men ikke til drøvtyggere. Innvoller fra lakseoppdrett er et vanlig råstoff for ensilasje i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg