elite

Samfunn med stor spesialisering av aktiviteter har gjerne mange eliter. Disse kan være politiske, militære, økonomiske, vitenskapelige, kulturelle, religiøse og så videre. Men selv om et samfunn har mange eliter, kan én ofte ha større innflytelse og betydning enn de øvrige.

Til eksempel: I katolske land har ofte den kirkelige elite vært svært mektig. I sosialistiske land som Kina og Cuba har den politiske elite vært dominerende. I en del vestlige land har den økonomiske elite stor innflytelse og i land med mye uro står gjerne den militære elite sterkt.

Graden av rivalisering og/eller samarbeid og inngifte mellom ulike eliter har stått sentralt i en del av forskningen på området. Dette i likhet med elitedannelser på ulike nivåer, for eksempel i organisasjoner og lokalsamfunn.

Eliter dannes på ulike måter. I tradisjonelle samfunn spiller ofte familietilknytning en avgjørende rolle. Her fødes medlemmer inn i eliteposisjoner. I mer demokratiske samfunn er det vanligere at ytelser og prestasjoner har avgjørende betydning for om en person skal oppnå å bli medlem av en elite eller ikke. Dette kalles meritokrati. I et samfunn som det norske, med sterke likhetsidealer og relativt små sosiale ulikheter, vil mange benekte eller underkommunisere sin elitepososisjon.

Mange sosiologer og andre samfunnsvitere har vært opptatt av eliter. Av «klassikere» kan nevnes Vilfredo Pareto, med sin teori om elitenes sirkulasjon i The Mind and Society (på italiensk 1916), og Charles Wright Mills, med sin studie The Power Elite (1956). Av nyere bidrag kan nevnes Andrew Sayers bok om finanseliten, Why we can't afford the rich (2015).

• sosiologi