Furingens forløp avhenger av den plommemassen som er til stede i egget. Dersom det ikke er mye plomme til stede, blir hele cellen fullstendig delt i blastomerer (total furing). Furingen skjer ved en vekslende dannelse av meridionale og ekvatoriale furer. Dersom plommen er jevnt fordelt, er furingscellene like store (adekval furing). Dersom plommen vesentlig er opphopet ved den vegative pol (hos de såkalte telolecitale egg), fremkommer det ved furingen store og plommerike celler ved den vegetative pol. Er eggene særlig plommerike, kan ikke furingen gjennomføres, det blir bare delinger ved den animale pol. Her vil det da oppstå en cellekappe (blastoderm kappe), mens plommemassen ved den vegetative pol forblir uforandret (diskoidal eller skiveformig furing).
Hos mange leddyr, særlig hos insekter, er plommemassen samlet i det indre av egget. På overflaten er det bare et tynt plasmalag (sentrolecitale egg). Inne i plommemassen opptrer de første kimdelingene, og kjernen blir omgitt av litt plasma. Når det på dette viset er blitt et visst antall kjerner, vandrer de inn i overflatens plasmalag. Omkring hver kjerne avgrenses et celleparti, og slik oppstår det en enlaget blastoderm (superfisiell eller overfladisk furing). Her blir det ikke noen furingshule, og svarende til den finner man den kompakte plommemassen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.