Fra Ludwig van Beethovens tid fikk musikken mer sammensatte strukturer, større nyanserikdom og mer komplekse rytmer. Dette stilte større krav til dirigenten og hevet fagets status.
Bruken av taktstokk i form av en tynn dirigentpinne har sin opprinnelse på det sene 1700-tall, men kom i vanlig bruk på 1800-tallet hos komponister og dirigenter som Carl Maria von Weber og Felix Mendelssohn-Bartholdy. Faget ble drøftet i artiklene Le chef d’orchestre: théorie de son art (1856) av Hector Berlioz og Über das Dirigieren (1869) av Richard Wagner.
Ved de nye byorkestrene og konserthusorkestrene på andre halvpart av 1800-tallet fikk sjefdirigenten en nøkkelposisjon. Den moderne dirigentrollen fikk sine første representanter i Hans Richter, Hans von Bülow og Arthur Nikisch.
Dobbeltrollen som komponist og dirigent fortsatte å eksistere. Gustav Mahler og Richard Strauss var betydelige personligheter både som komponister og dirigenter. Hos Johan Svendsen ble gjerningen som komponist trengt til side av hans ansvarsfulle stilling som sjefdirigent ved Det Kongelige Teater i København.
På 1900-tallet ble dirigentens status og berømmelse forsterket, med store personligheter som Arturo Toscanini, Wilhelm Furtwängler, Bruno Walter og Thomas Beecham. Etter andre verdenskrig ble Herbert von Karajan som sjefdirigent for Berlinfilharmonien en av verdens mest berømte kulturpersonligheter, og et kjent navn også hos mennesker som ikke gikk jevnlig på konserter.
Symfoniorkestrenes dirigenter hadde lenge en ubestridt autoritet. Men på 1900-tallet har orkestermusikere gradvis fått mer utdannelse, bedre lønn og større rettigheter, og dirigentene legger i dag vekt på å ha et mer likeverdig forhold til musikerne. Det har også vært en tendens fra det subjektive og individuelle i tolkningene til en mer historisk og musikkvitenskapelig informert dirigentpraksis.
Interessen for historisk praksis har ført til at orkestre ofte ledes av solisten ved fremførelser av musikk fra epoker fram til og med wienerklassisismen.
Dirigentens status ved symfoniorkestrene har likevel vært relativt uforandret de siste 150 år, hvor dirigenten stadig har ansvaret for at orkesteret gir gode fremførelser, holder en generelt høy standard og er i kunstnerisk utvikling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.