cherokee

Cherokee er et nordamerikansk folk, språklig beslektet med irokeserne og for ettertiden kjent som en av de såkalte «fem siviliserte stammer».

Opprinnelig holdt cherokee til i Alleghenyfjellene og kom tidlig i berøring med kolonistene, noe som blant annet førte til at om lag halvparten av befolkningen døde under en koppeepidemi; den ble redusert til 22 000 i 1650.

Cherokee viste stor evne til å absorbere nye kulturtrekk. I 1820 fikk cherokeenasjonen en forfatning etter USAs mønster. Året etter laget Sequoyah en egen stavelsesskrift, og i løpet av få år ble det utgitt et ukeblad på cherokee og engelsk; historier ble nedskrevet, og Bibelen oversatt.

Gullfunn i grenseområdet (Georgia) førte imidlertid til at cherokee i 1838–1839 ble tvunget til å flytte til reservater, hvor de levde under den gamle forfatningen til 1906, da landet ble delt og de ble amerikanske borgere. Tahlequah i Oklahoma regnes som cherokeenasjonens hovedstad.

I dag utgjør cherokee den største nasjonen av urfolk i USA. Ved folketellingen i 2010 var det 284 247 personer som identifiserte seg som cherokee. Av disse er 9800 medlemmer av The Eastern Band of Cherokee Indians i North Carolina, og 122 000 av The Cherokee Nation of Oklahoma. Resten er fordelt på mer enn 50 organisasjoner og minst tolv delstater. Disse gruppene består av folk som oppfatter seg å være av cherokee-avstamning. For å kunne registreres i The Eastern Band kreves det ¹/₁₆ «cherokee-blod».