byfogd

Byfogd er en gammel betegnelse på en juridisk embetsmann som var byrettsdommer der det ikke fantes en kollegial byrett. Den tilsvarende betegnelse ved herredsrettene var sorenskriver. Byfogdembetet ble avviklet på 2000-tallet og senest i Oslo i 2021.

Byfogdembetet har en lang historie tilbake til 1500-tallet. Etter at sorenskriverembetet ble opprettet ved kongebrev av 1591 og 1634, ble det etablert byfogdembeter i flere byer. I forbindelse med den eneveldige kongens byprivilegier av 1662 fikk flere byer byfogd, som ble underdommer i saker som gjaldt byen. Byfogden var også notarius publicus og skifteforvalter. Ifølge Christian 5s Norske Lov av 1687 1-3-1 skulle rettergangen for byfogden være offentlig. I Norske Lov 3-4-1 slås fast at byfogden hadde særlige fullmakter der det ikke fantes borgermester eller råd. Hans avgjørelser kunne ankes inn for rådstueretten inntil denne ble avskaffet i 1797.

På 1800-tallet ble det opprettet byretter i flere byer. Først ute var Christiania byrett i 1866. Byfogden fortsatte å være dommer i byer der det ikke fantes kollegial byrett. I andre byer ble hans embetsområde innskrenket til tvangsfullbyrdelse, skifte og notarialsaker. Etter hvert fikk alle byer kollegial byrett utover på 1900-tallet. Lederen for en slik kollegial byrett fikk tittelen byrettsjustitiarius.

Fra 1. januar 2002 fikk lederen av de tidligere byrettene tittelen sorenskriver, samtidig som betegnelsene byrett og herredsrett ble erstattet med tingrett.

I Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim ble det fortsatt i noen år opprettholdt byfogdembeter med i hovedsak følgende oppgaver: tinglysing, skifte, tvangsfullbyrdelse og notarialforretninger. I 2006 ble byfogdembetene slått sammen med tingrettene, med unntak for Oslo, der det fortsatt var byfogd fram til 2021. Oslo tingrett har etter 2021 en byfogdavdeling som er spesialisert innen konkurs, arv og skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning, notarialforretninger og midlertidig sikring.