britemesse

Birgitta ble født i nærheten av Uppsala omkring 1303. Hennes foreldre tilhørte aristokratiet. Hun ble giftet bort til lagmannssønnen Ulf Gudmarsson, og de bosatte seg på gården Ulvåsa i nærheten av Vadstena. På 1330-tallet ble hun overhoffmesterinne hos dronning Blanka av Namur.

Birgitta ledet familiens religiøse liv med fellesbønn og valfarter. Hun besøkte i 1339 hellig Olavs skrin i Nidaros. To år senere valfartet hun sammen med sin mann til apostelen Jakobs grav i Santiago de Compostela, en reise som fikk stor åndelig betydning for henne.

Da mannen døde i Alvastra kloster i 1344, kom det et vendepunkt i Birgittas liv. Hun fordelte sitt jordiske gods og henga seg til et liv i bot og bønn. Birgitta fortalte nå at hun fikk åpenbaringer fra Kristus, der han kåret henne til sin brud og sitt talerør på jorden. For at åpenbaringene skulle forstås og tolkes på riktig måte, skulle hun ta kontakt med magister Mattias. Hennes skriftefar Peter fra Alvastra skrev ned åpenbaringene på latin etter hennes diktat. For å unngå teologiske feilgrep, ble nedtegnelsene kontrollert av høyere geistlige.

Birgittas åpenbaringer er ikke høylærde teologiske utlegninger, de er mer praktiske og konkrete, ofte med utgangspunkt i misforhold i samfunn og kirke. Med tiden skulle Birgittas himmelske åpenbaringer fylle flere store bind med 1400 sider tekst.

I 1345 opplevde Birgitta at Kristus åpenbarte seg for henne på Vadstena slott og dikterte henne de 31 reglene, Regula Salvatoris, som skulle være rettesnor for det klosteret Birgitta skulle innstifte. Kirkemøtene i 1215 og 1275 hadde imidlertid bestemt at det ikke skulle opprettes nye klosterordener, og Birgittas orden måtte derfor etableres som en variant av en eksisterende orden.

Klosterplanene kom et stort skritt nærmere konkretisering da kong Magnus Eriksson i 1346 testamenterte Vadstena slott til prosjektet. Betydelige skatteinntekter fra Norge ble også øremerket formålet.

Birgitta fikk også en åpenbaring som gikk ut på at hun skulle reise til Roma og bli der til hun så paven og keiseren komme sammen. I 1349 reiste Birgitta til Roma for å få sin nye klosterregel godkjent.

Etter nye åpenbaringer foretok hun en pilegrimsferd til Det Hellige Land i 1372–1373. I Jerusalem og Bethlehem fikk Birgitta mektige åpenbaringer som blant annet fikk betydning for hvordan Jesu fødsel ble fremstilt i kunsten. Like etter hjemkomsten til Roma døde Birgitta, 23. juli 1373, i Casa di Sta Brigida, som i dag er et kloster. Hennes levninger ble fraktet over land til Danzig og videre sjøveien til Sverige. Etter syv måneders reise ble kisten hennes mottatt med stor begeistring i Vadstena 4. juli 1374.

I 1370 godkjente pave Urban 5 Birgittas orden som en gren av Augustins klosterregel, og hun fikk samtidig tillatelse til å opprette et kloster i Vadstena. Pave Urban 6 aksepterte reviderte klosterregler i 1378. Høsten 1384 ble så Vadstena kloster høytidelig innviet og ble etter hvert moderkloster til en rekke Birgitta-klostre i mange land. Klostrene skulle opprinnelig ha både nonner og munker.

Birgitta ble kanonisert 7. oktober 1391 av pave Bonifacius 9. Hennes datter Katarina ble også saligkåret, og i 1489 ble Birgittas og datterens levninger forent i et fløyelskledd skrin som fortsatt står i Vadstena kirke.

I Bergen tok biskop Aslak Bolt på 1420-tallet et initiativ til å omdanne det tidligere benediktinerklosteret Munkeliv til et birgittinerkloster. Birgittas festdag ble i Nidaros bispedømme feiret med den liturgiske graden semiduplex.

Etter reformasjonen ble klostrene i Sverige og Norge nedlagt, men ordenen fortsatte sitt virke i noen katolske land. I 1911 grunnla Elisabeth Hesselblad en ny birgittinsk kongregasjon i Roma som senere fikk sitt hovedsete i huset der Birgitta levde og døde. Et ungt nonnekloster i Tiller i Trondheim er en avlegger av denne gren av birgittinerordenen.