Den gamle litteraturen fra Egypt og Hellas var skrevet på sammenrullede papyrusblad, såkalte bokruller, som regnes for bokas opprinnelige form. Fra Assyria kjenner vi bøker i form av brente leirtavler. I Italia ble vokstavler brukt som skrivemateriale, og her ble bindeteknikken brukt for første gang ved at flere tavler ble bundet sammen for å beskytte den skrevne teksten.
På 300-tallet, da pergament ble vanlig, begynte bøkene å ligne på de vi har i dag. De eldste innbundne bøkene vi kjenner til, stammer fra begynnelsen av 600-tallet. På 1300–1400-tallet ble det vanlig med papir i bøker, og da oppsto formatbetegnelsene folio, kvart, oktav, duodes og sedes, med størrelsen på de håndlagede papirarkene som utgangspunkt.
Alle bøker som ble trykt før år 1500, kalles inkunabler (vuggetrykk) eller paleotyper. I Norden regnes inkunabeltiden vanligvis fram til 1550. De eldste bøkene var uten tittelblad; i stedet var en kolofon plassert bak i boka. Først på slutten av 1400-tallet ble bøkene forsynt med tittelsider. Disse ble ofte rikt utformet med boktrykkerens bumerke.
Første bok trykt i Norge var En ny Allmanack paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel (1644). Den ble trykt i 1643 av den danske boktrykkeren Tyge Nielssøn, som hadde flyttet trykkeriet sitt til Oslo. Første bok på samisk i Norge var Knud Leems katekismus-fibel A b c som ble utgitt i Trondheim i 1767.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.